Kampanje har over lengre tid skrevet en artikkelserie om hvorfor det er færre kvinnelige gründere enn menn, og hvorfor antallet norske tech-gründere er så lavt som under ett prosent. Hittil har Kampanje skrevet elleve saker om tematikken, og laget en podkast. Det har også kommet reaksjoner i form av kommentarer fra lesere.

Vi har snakket med mange folk i bransjen, både kvinner og menn, og forsøkt å finne årsakene til de skremmende lave tallene. 

De vi har snakket med mener det skyldes følgende faktorer:

«Menn leker helst med andre menn fordi det er mindre risiko for å tape ansikt hvis det viser seg at en kvinne er mer kvalifisert. Også kan man dra en grov vits uten å hviske i ny og ne» (gründer Anne Boysen)

«Fordelingen av eierskap og formue, tradisjonelle utdanningsvalg og holdninger» (næringsminister Monica Mæland)

«Når foreldre har ulik forventning til hvordan barna skal gjøre det i matte, eller når jentene selv tror at tech er kjedelig, har vi et problem» (kommunikasjonsdirektør i Oslo Business Region, Marit Høvik Hartmann)

«Jeg tror mye skjer rundt kjøkkenbordet ved middagen. Før sa man kanskje at guttene skulle ta noe innen data, og jenta noe helt annet. Foreldre må tenke gjennom hva de snakker opp barna til å gjøre» (direktør i teknologiselskapet Conexus Solveig Ellila Kristiansen)

«Det begynner med at jenter velger bort matte tidlig på videregående, først og fremst fordi man kanskje opplever at det ikke er så viktig å satse på.» (statsminister Erna Solberg)

Nylig kunne vi i midlertidig presentere en ny dimensjon av problemet. Gründer Anniken Fjelberg fortalte sist lørdag at det er en sexistisk ukultur i deler av startup-bransjen i Oslo. Fjelberg sier ukulturen blant annet innebærer følgende:

«Mange menn forstår mannlige startups bedre enn de forstår kvinnelige startups, noen menn har for lave forventninger til kvinner i tech-dominerte miljøer, flere kvinnelige gründere opplever at de får en klapp på skulderen mens den virkelige kapitalen går til gutta (…) De verste eksemplene jeg har hørt om, er fester hvor unge kvinnelige entreprenører har opplevd å bli trukket inn på toalettbåser av menn med makt og penger.»

Les mer her: Tar oppgjør med sexistisk kultur i gründermiljøer

Kort tid etter publisering, gikk selskapet StartupLab ut og innrømmet at de hadde hatt noen «episoder med ufin oppførsel».

Les mer her: Har vært episoder med ufin oppførsel

I en kommentar reagerer Ida Faldbakken på sakene til Kampanje. Hun skriver blant annet:

«Sexisme i startup-bransjen handler ikke om å bli dratt inn på do eller øl på fest, det handler om de mange subtile hverdagsdynamikkene som opprettholder ulikheten mellom kjønnene (…) Kampanjes populistiske overskrift bidrar ikke til å modne samtalen, men tvert om, skaper grobunn for nye polariseringer. Det er synd når det som trengs er bevisstgjøring av helt enkle dagligdagse handlinger, ord og utrykk.»

Videre:

«Når utrykk som sexistisk blir brukt i overskriften på saker som dette, spores saken av og blir fokusert på sexpress, og ikke ulikhet mellom mennesker.»

Faldbakken har misforstått grundig. 

Sexisme betyr undertrykking og nedlatende holdning til kvinnen på grunn av hennes kjønn (SNL). Ordet sexisme handler altså ikke om sexpress, slik Faldbakken skriver. 

Å ikke ansette eller ikke investere i en kvinne fordi hun er kvinne, eller tafse på henne på en fest, er alle eksempler på kjønnsdiskriminering. Når vi da skriver at det er sexisme i enkelte deler av startup-bransjen innebærer det alt fra nedlatenhet til seksuell trakassering. 

Kampanje forsøker med artikkelserien å skape debatt og belyse mange sider av samme sak, og det har vi klart. Vi har også fått en rekke henvendelser fra folk som vil fortelle sin historie. 

I den første delen av artikkelserien snakkes problemet om på et teoretisk plan. Anniken Fjelberg og StartupLabs uttalelser viser til faktisk hendelser som innebærer sexisme. Artikkelen med Fjelberg taler egentlig for seg selv. Hun tar et prisverdig oppgjør med sexisme. I noen tilfeller vil sexisme resultere i seksuell trakassering, og det må vi ta på alvor og skrive om. Når det er sagt kunne ordet ha blitt brukt i en sak som handlet om "den subtile hverdagsdynamikken som opprettholder ulikheten mellom kjønnene" også.

Nå håper jeg vi kan få debatten tilbake på rett spor.