Jeg var nylig på et innovasjonsseminar i regi av Cornell University i New York. Som de fleste andre oppegående amerikanske universiteter, har Cornell et stort og moderne pensum rundt innovasjon, ja de bygger til og med sin flunkende nye Cornell Tech campus på tidligere ordfører Michael Bloombergs prestisjeprosjekt, Roosevelt Island (Silicon Island). Cornell har inkubatorer og tilrettelegger oppstart for sine studenter på tvers av alle universitets fakulteter ved å stille tverrfaglig lærerkompetanse, lokaler og diverse midler til disposisjon – alt svært imponerende selvfølgelig.

Vi var noen ledere fra europeisk næringsliv som i grupper fikk jobbe ett døgn med hver av de 12 mest lovende oppstartsprosjektene, eller firmaene, i inkubatoren. En drøss med vidt forskjellige og spennende prosjekter, og ikke minst smarte unge folk som man umiddelbart skjønte ville lykkes her i livet – med dette eller andre ting.

Slående var det allikevel at samtlige grupper opplevde at enten forretningsidé, inntektsmodell eller målgruppe etter workshopen måtte forandres helt (eller «pivot» som det heter). Dette var riktignok startups, men prosjekter som hadde holdt på i rundt 12 måneder og blitt valgt og rendyrket i flere runder. I møte med bredere erfaring og referanser fra det virkelige liv, ble mange av innovasjonene for smale (mange henvendte seg kun til studenter), ufokuserte, kompliserte og stort sett litt for amerikanske for et globalt marked. Det skjer selvfølgelig hele tiden at nye ideer må tilpasses drastisk for å fungere. For som det heter i militærdoktriner, så forandrer alle strategier seg umiddelbart i møte med fienden. Hvor mange av de 12 som vil overleve, vokse og tjene penger skal være usagt, men oddsene er dårlige. Og sånn vil det være uansett hvor mange som utdanner seg til innovatører. For det er kombinasjonen av behov og talent som skaper grobunn for nytenkning, og ikke bare talent. Her er fire grunner til hvorfor:

Innovasjon må være svar på reelle behov eller problemer
Det å forstå markedet, er det første og mest avgjørende for å lykkes. Den legendariske tech-investoren Marc Andreesen sier at det er bare én ting han ser etter og det er en «product-market fit». Er det et marked for produktet? Og har du spurt noen andre enn deg selv og vennene dine? Et forskningsprosjekt ved Imperial College i London viste at både erfarne og ferske markedsførere blir MER selvsentrerte når de blir bedt om å tenke som målgruppen! Merkelig nok bruker vi enda mer av oss selv og vår egen smak som referanse når vi må sette oss inn i andres sted, og empati blir umerkelig til egoisme.

Som historien kan bevitne, nærsynt genialitet har brent uendelig mange budsjetter og drømmer. For i tillegg til begavelse og stå-på egenskaper så bør en innovasjon, enten den er disruptiv eller en forbedring, møte et behov eller løse et problem – enten markedet har innsett at det trenger det ennå, eller ei.

Du må bomme mye for å få inn en treff
Det er litt som Lotto, oddsene er dårlige, men alle tror de vinner. Og når én vinner får vi beviset på at alt er mulig, «klarer hun det, skal vel jeg også klare det». Vi har en særdeles selektiv hukommelse på suksesser, men glemmer at veien til disse suksesshistoriene ikke er veier, men enorme kirkegårder fulle av fallerte prosjekter, det ene mer lovende enn det andre. Man bruker begrepet «Fail fast». Faktum er at failure er en valuta, ikke fordi den alltid er så verdifull, men fordi det er statistikk. De fleste vil mislykkes (mye) før de eventuelt får det til.

Facebook startet ikke som et forsøk på å forandre verden, men et verktøy for å treffe damer for taperne på Harvard

Innovasjon passer amerikansk kultur bedre enn europeisk
Det å forandre det bestående og ikke minst på egenhånd å gjøre suksess mot mange odds passer perfekt inn i grunnfortellingen i det amerikanske samfunnet - narrativet om individet som har rett og flertallet som tar feil.

I Europa er det nesten omvendt. Der er hensynet til flertallet tungtveiende og noen ganger viktigere enn å bryte ut på egen hånd. Å passe inn er på godt og vondt rammen for våre samfunn og velferdsmodeller, og noe som gjør at jobbsikkerhet, trivsel og familieverdier vektes mer opp enn over dammen. Derfor er sikkerhetsnettene gjerne bedre, men tregheten også større når folk vil bryte med mønsteret.

70 prosent av amerikanske arbeidstakere misliker jobben sin og lojaliteten til arbeidsgiver er langt lavere, noe som gjør at man i USA er mer åpne for å gjøre noe helt annet. Når landet også har en middelklasse som i prinsippet ikke har fått sin del av velstandsutviklingen på 30 år, så er det politisk opportunt at innovasjonsindustrien holder den amerikanske drømmen ved like. Men når middelklassen i EU opplever noe av det samme, kan ikke Brüssel henvise til drømmen eller grunnfortellingen, man blir nødt til å vedta noe nytt.

EU vedtok derfor i 2010 sitt «Europe 2020»-prosjekt for smart vekst, innovasjon og entreprenørskap for å ta opp konkurransen med Silicon Valley som verdiskaper, noe som selvfølgelig er rimelig fåfengt. Den ene grunnen er nettopp den kulturelle grunnorienteringen og det faktum at EU ikke er ett stort, men minst 28 små markeder, og den andre er at europeisk næringsliv ikke har hatt samme statlige grunnforskning å støtte seg på. Med andre ord; en forsvarsindustri som siden 1958 har tatt utviklingskostnadene på for eksempel internett, nanotekonlogi, RISC computing, GPS, touch screens, voice activation, droner, satellitt-teknologi, mikromekanikk og veldig mye annet.

Innovasjon bør være pensum, men er et «voksent» ansvar
Å finne opp det store, nye er en meget vanskelig oppgave for flinke folk som har erfaring (les: jobbet i markedet), men det er enda vanskeligere for flinke studenter som har liten eller ingen erfaring i markedet. Å forlange at unge mennesker rett fra skolen skal kunne forandre en verden de på mange måter ikke kjenner, er et urettferdig krav for i hvert fall 95 prosent av studentene.

De fleste vil først være i stand til å tenke ut gode løsninger når de har levd litt med «problemene», mens geniene klarer seg uansett hvilket pensum de får servert – ja mange av dem trenger ikke et pensum i det hele tatt. Intrapreneurship, eller gründertankegang og innovasjon i eksisterende organisasjoner og selskaper, har vel så mye verdi i det daglige. Professor Mariana Mazzucato ved Sussex University har funnet ut at innovasjon som skaper reelle verdier stort sett er basert på nevnte statlige grunnforskning, og at clustere (av typen Silicon Island) er av avgjørende betydning. Derfor er innovasjon på skolebenken bra, fordi kritisk tenking rundt eksisterende forretningsmodeller er viktig, og fordi studenter ikke er belastet med gamle uvaner.

Men det er ikke nok. Husk at Facebook ikke begynte som et forsøk på å forandre verden eller være innovative. Mark Zuckerberg og noen av hans kompiser var nederst på den sosiale rangstigen på elitistiske Harvard og falt utenom alt av det interessante sosiale livet ved skolen. Det var for å organisere det sosiale livet til outsiderne, og for å treffe damer, at Facebook oppstod, et svar på et rimelig akutt problem altså. Hadde Zuckerberg fått oppgaven med å forandre verden eller å innovere frem noe nytt, er det meget mulig han hadde kommet opp med noe interessant – men ganske sikkert ikke noe som i dag hadde utfordret forretningsmodeller over hele kloden. Han skapte ut i fra et reelt og konkret behov, ikke ut i fra en oppgave eller et pensum. For når alle innoverer, er det de som ikke gjør det, som blir de innovative.