I en verden som nå er drevet av gigantiske teknologiske fremskritt står medie-, PR- og reklamebransjen midt i en revolusjon som har allerede transformert måten vi kommuniserer på. Kunstig intelligens (KI) har banet vei for nye muligheter, men bringer også med seg en rekke etiske dilemmaer og dermed et behov for ansvarlighet.

Et av de viktigste utfordringene er ganske enkelt risikoen for ukritisk bruk av KI. Mens automatisering og datadrevne beslutninger kan effektivisere kampanjer og målretting, tekstproduksjon og visuelle uttak, er det viktig å stille spørsmål ved hvor grensene skal trekkes. Å la KI overta tenkningen av kommunikasjonsløsninger kan føre til uforutsette konsekvenser, inkludert manipulasjon av informasjon, personvernproblemer og et tap av menneskelig kreativitet og hjernekraft, som er avgjørende for effektiv kommunikasjon. For hva mister vi på veien, hvilke tanker går vi glipp av hvis maskinene gjør grunnarbeidet med å klekke ut tankene for oss? Det vil vi kanskje aldri få svaret på, med mindre ikke vi har et bevisst forhold til vår KI-bruk.

Regulering av KI i kommunikasjonsbransjen må adresseres, men av hvem? Hvem skal ha ansvar for å fastsette retningslinjer? Jeg mener det er nødvendig med en helhetlig tilnærming der alle interessenter er involvert. Myndigheter bør samarbeide med bransjeledere, eksperter innen etikk og teknologi for å utvikle retningslinjer som sikrer etisk bruk av KI i kommunikasjon.

Kommunikasjonsavdelingene og byråene har en sentral rolle i å forme fremtidens kommunikasjon. De skal ikke bare være teknologisk oppdaterte, men også etisk ansvarlige beslutningstakere. Det krever investering i kompetanseutvikling for å forstå KIs potensiale og risikoer. Vi må sikre at KI brukes til å forbedre, ikke erstatte, den menneskelige kommunikasjonen.

Men mest av alt trenger vi at bransjen bryr seg, sånn på ordentlig. Selv sto jeg i et tiår i trassig opposisjon til bransjens manglende mangfoldspraksis. Å få til en endring gjennom å være normkritisk i Kampanjes spalter funket bare sånn passe. Det måtte et ordentlig drama til. En global bevegelse som hadde satt fokus på rasisme dannet bakteppet da jeg utfordret Gudfar Geelmuyden. De ansatte protesterte og kunder som IKEA og LO trakk seg fra samarbeidet med Geelmuyden Kiese den gang da. Intet mindre måtte til for å mobilisere vår bransje til handling. Mangfoldsguidene ble til som en reaksjon, og på oppfordring.

Hvorfor har guidene en verdi? Jo, fordi vårt fag og vår bransje trenger standarder, forventinger, og ledelsesprinsipper å strekke seg etter.

For å håndtere utfordringene med KI, bør bransjeforeningene ikke bare debattere løsninger og vente på reguleringer fra myndigheter, men selv ta stilling, og etablere et samarbeid om å utvikle en bransjeguide for ansvarlig bruk av KI. Bransjen må omstille seg og forventingene vi har til oss selv, i takt med nye tider. Denne gangen bør det ikke ta et tiår og la oss håpe vi slipper et drama.

En slik veiledning bør inkludere prinsipper for transparens og åpenhet. For eksempel bør vi stille krav til oss selv om åpenhet om bruken av KI i kampanjer og kommunikasjonsuttak, slik at forbrukerne er informert om hvordan teknologien påvirker dem. Den bør inneholde tydelige retningslinjer for etisk bruk av KI, inkludert prinsipper for rettferdig representasjon, personvern og datasikkerhet. Vi bør også evne å tenke godt rundt transparens.

Vi trenger også aktiv deltakelse i diskusjoner med myndigheter og digitaliseringsministeren, for å utvikle felles retningslinjer som sikrer ansvarlig bruk av KI. Det initiativet bør komme fra bransjen, i stedet for å vente på reguleringer og begrensninger.

Kommunikasjonsbransjen står ved et veiskille der teknologiske fremskritt og etiske hensyn møtes. Ved å ta ansvar for å utvikle etiske retningslinjer, kan bransjeforeningene går frem som konstruktive aktører som gjør noe, og som samtidig reflekterer klokt over bransjens rolle i en ny tid.