MarTech Awards er en konkurranse som kårer de beste arbeidene som kombinerer teknologi, strategi og kreativitet. Nylig vant Nasjonalforeningens samarbeidspartner, Schjærven, pris for et bildeprosjekt der kunstig intelligens ble brukt til å lage illustrasjoner av personer med demens.

I juryens begrunnelse ble det stilt følgende spørsmål: Hvordan kan man portrettere en utsatt gruppe og gi dem en stemme når det rettighetsmessige og etiske kommer i veien for å danne et klart bilde?

For oss har svaret vært å bruke kunstig intelligens for å få fram dette bildet.

Å vise bilder av mennesker med demens er vanskelig. Tidlig i sykdomsforløpet kan de ha samtykkekompetanse, men denne forsvinner etter hvert som sykdommens angrep på hjernen gjør større og større skade. Vi kan da ikke vite om mennesker som ønsket å bidra til åpenhet om demens før, mener det samme nå. For pårørende kan det også være krevende. Bildet på brosjyren eller nettsiden kan være vondt å se når sykdommen har kommet lenger eller vedkommende på fotografiet ikke er her mer. Et ja til å bruke et slikt bilde på et tidspunkt betyr ikke at det er greit å bruke det på et annet tidspunkt. Noe kan vi løse med klare avtaler, men følelser er ikke en stabil faktor. Opplevelse av hva som er greit kan endre seg. Pårørende kan også ha ulike meninger, der en ektefelle synes det er fint at hans syke kone kan være med som illustrasjon, mens barna kan synes det er vondt å se.

Som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende, er det viktig for Nasjonalforeningen for folkehelsen å ivareta alle disse hensynene. Ingen skal føle seg presset til å stille opp på et bilde eller til å si ja til videre bruk av slike bilder. Ofte er de vi har bilder av mennesker vi har i nettverket vårt, noe som gjør det ekstra viktig med bevissthet og varsomhet omkring dette. Vi er også opptatt av å ivareta menneskers verdighet. Å vise fram sykdom og hjelpeløshet kan utfordre dette. Summen av etiske hensyn gjør at vi i liten grad benytter oss av bilder av ekte mennesker med demens i vår kommunikasjon.

Som alle andre bruker vi stockfoto, altså bilder fra ulike bildebanker på nett. Disse inneholder mange fine motiver, inkludert illustrasjoner og portretter. Problemet oppstår når bildet vi har valgt for å illustrere et poeng om demensomsorg eller støtte til pårørende blir brukt av andre på samme konferanse for å diskutere bedre bostøtte for eldre eller fordelene ved livslang fysisk aktivitet. Dette påvirker vår troverdighet som avsender.

Vi har vurdert å få tatt våre egne illustrasjonsbilder, med bruk av modeller eller skuespillere. Dette har vi gjort noen ganger for å lage undervisningsmateriell og gjenskape ulike situasjoner, men det er en unntaksløsning. For bildebruk til eksterne formål er det også en etisk side i å vise friske mennesker som er bedt om å framstille at de har en demenssykdom – og en praktisk utfordring i at dette vil være folk som kan bli gjenkjent i sitt eget nærmiljø.

Bilder laget med kunstig intelligens er løsningen som gir oss de illustrasjonene vi trenger. Vi vet at mennesker responderer på mennesker, så alt kan ikke løses med grafikk eller tegninger, vi trenger folk for å nå fram med kommunikasjon. I bildeserien som er laget til arbeidet vårt med demensvennlig samfunn, har vi fått fram mennesker som kan illustrere, uten at vi går på akkord med etikken.

Bildene har fått klare rammer for bruk: Aldri i en kontekst der de knyttes til virkelige historier. De skal merkes tydelig og aldri framstilles som noe annet enn de er, nemlig bilder framstilt med bruk at kunstig intelligens.

Kunstig intelligens vil gi oss noen fantastiske muligheter, men vi må alltid ha med oss diskusjonen om etikk og grenser for bruk. I denne sammenhengen er det likevel slik at for oss er det nettopp denne teknologien som ivaretar de etiske hensynene vi trenger å ta.