Kunstig intelligens er ikke bare en teknologisk trend, men en revolusjon som vil endre og forme vår fremtid på måter vi knapt kan forestille oss. Fra helsevesen til industri, fra utdanning til samferdsel, er kunstig intelligens en nøkkelfaktor som vil drive innovasjon og løse noen av de mest presserende utfordringene vi og resten av verden står overfor. Og som et av verdens mest digitaliserte land, burde utgangspunktet for å ta en sterk posisjon virkelig til stede.

Og det var nok også det både Statsminister Jonas Gahr Støre og forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch hadde lyst til å skape et inntrykk av da de la frem en milliardsatsing på kunstig intelligens under en pressekonferanse 7. september. Bare dager før kommunevalget, skulle endelig regjeringen vise at vi er villige til å investere det som kreves for å være en ledende aktør i denne revolusjonen. For det er tross alt vår fremtid som står på spill. 

Frykter fortsatt ikke ny, men gammel teknologi. Statsministeren uttalte at blant annet at «styrking av forskningsinnsatsen er avgjørende for at utviklingen skal skje i tråd med Norges verdier». I tillegg benyttet han, nok en gang, anledningen til å gjenta hans favorittsitat fra den forhenværende, svenske statsministeren, Stefan Löfven, som for mange år siden sa at han ikke fryktet ny teknologi, bare gammel. Det er over åtte år siden jeg husker han sa det for første gang. 

Sandra Borch hadde fått i oppgave å gå inn mer detaljert på hva denne milliarden skulle brukes på. Som fersk forsknings- og høyere utdanningsminister konkluderte hun med at «kunstig intelligens er framtiden, det er det ingen tvil om. Men det er også noen utfordringer med kunstig intelligens som er knyttet til digital sikkerhet og som vi må forsikre oss om i denne satsingen.»

Kunstig intelligens er en liten del av hele satsingen. egjeringen har forpliktet seg til å bruke 1 milliard kroner på denne satsingen. Men milliarden skal deles over fem, og vil involvere mange fagområder som det skal forskes på, inkludert nye teknologi som utvikles fremover, i tillegg til å forske på hvilke konsekvenser teknologien får for folk, og ikke minst for samfunnet. 

Satsingen er delt inn i tre hovedspor:

Digitale teknologier: Dette inkluderer kunstig intelligens, digital sikkerhet, neste generasjons IKT, nye sensorer, og kvanteteknologi. 

Samfunnsmessige konsekvenser: Sentrale temaer her vil være demokrati, tillit, etikk, økonomi, rettssikkerhet, regulering, personvern, undervisning, læring, kunst og kultur. 

Næringslivsutvikling: Hvordan kunstig intelligens kan brukes for å utvikle nytt og eksisterende næringsliv.

Jeg ventet på et helt brød, men fikk bare smuler. I 2015 la daværende regjering 400 millioner kroner på bordet for at Norge skulle omstilles inn i en teknologisk og kunnskapsbasert fremtid. Siden den gang har alle indekser om Norges konkurransekraft, innovasjonskraft og skaperkraft pekt feil vei. Teknologiekspert og seriegründer, Bente Sollid Storehaug mente at 400 millioner var altfor lite og at hvis vi virkelig mente alvor, burde vi investert én prosent av oljefondets 7.025 milliarder. 

Siden den gang har oljefondet mer enn doblet seg, til 15.299 milliarder kroner ved utgangen av første halvår 2023. Én prosent av oljefondet hadde utgjort en forskjell. Én milliard fordelt over fem år og deretter ned på tre hovedspor, med diverse underpunkter, kommer ikke til å løfte Norges muligheter til å lede an i utviklingen, adopteringen og eksporten av denne transformative teknologien. For det første er 200 millioner kroner per år som brødsmuler å regne når vi ser på den brede rekkevidden av fagområder og problemstillinger som skal få sin del av brødet. Om 1 prosent av oljefondet er urealistisk, skriker det i alle fall ikke «ambisjon» eller «prioritet» å sette av 0,0114 prosent av statsbudsjettet til kunstig intelligens (og veldig mye annet). 

Det blir nok mye mer gammel, enn ny teknologi fremover. I en tid hvor vi står overfor enorme utfordringer som klimakrise, helsevesenets bærekraft, en aldrende befolkning, en utdanningssektor som både mangler lærere og motiverte elever, vil kunstig intelligens være en nøkkelfaktor for innovative og bærekraftige løsninger. Men for å utnytte dette potensialet fullt ut, trenger vi en langt mer ambisiøs satsing. Det er på overtid at vi setter en høyere standard for vår fremtid, og det starter med en mer proporsjonal allokering av ressurser i forhold til statsbudsjettet og de utfordringer vi står overfor.

Norge har potensialet til å være en global leder innenfor kunstig intelligens-feltet, men for å realisere dette potensialet må vi handle nå. Mens nasjonen Norge nå setter av én milliard kroner over en femårs periode, bør vi ikke glemme at ett selskap, Microsoft, for kort tid siden investerte 100 milliarder kroner i ett annet selskap; nemlig OpenAI og deres ChatGPT. 

Skal Norge bli en verdensledende nasjon innen AI-utvikling, AI-eksport og AI-adopsjon må vi nok investere mye mer enn 500.000 kroner om dagen.

For de brødsmulene bør vi nok belage oss på mye gammel teknologi fremover, Jonas.