Vi står midt i en lenge varslet kompetansekrise. Rapport etter rapport varsler om det samme: Nesten alle bedrifter og institusjoner, både i privat og offentlig sektor, sliter med å få tak i arbeidskraft med relevant teknologi- og IT-kompetanse. Svaret på utfordringen er like enkel som den er vanskelig. Flere kvinner må bli teknologer. 

I en fersk rapport fra McKinsey viser tallene at det kun er 22 prosent av teknologistillinger som f.eks.utviklere og programmerere i europeiske selskap som er besatt av kvinner. Samtidig viser den samme analysen at Europa trenger et sted mellom 1,4 og 3,9 millioner flere arbeidstakere med relevant teknologikompetanse i løpet av de neste 5 årene. Dobles kvinneandelen fra 22 til 44 prosent er problemet mer eller mindre løst. Samtidig vil det bidra til en samlet BNP-økning på nær 7.000 mrd. norske kroner, eller nær fire norske statsbudsjett. r

Innen 2030 vil vi mangle 40 000 med tilsvarende kompetanse I Norge (Samfunnsøkonomisk Analyse 2021). Samtidig er det bare 2.700 studenter som tas opp ved norske høyskoler og universitet til studier innen IT og teknologi. Regjeringen har i tillegg varslet at flere IT-studieplasser skal fases ut. Forstå det den som kan. 

De fleste av de som fullfører disse studiene rekrutteres av de store teknologibedriftene, lokalisert i og rundt de største byene, hvor miljøene er størst og lønningene høyest. 

Offentlig sektor sliter i konkurransen om de nyutdannede, særlig de største talentene, de samme gjør mindre IT-miljøer i små- og mellomstore bedrifter i hele landet.

Og igjen viser tall den samme skjevheten. Bare ca. 30 prosent av studentene som startet på IT- og teknologistudier høsten 2022 var jenter ifølge Samordna opptak.

For norske og europeiske ledere som jobber for å rekruttere kompetent arbeidskraft og utjevne denne skjevheten handler det ikke bare om å gjøre det rette, men også det som er helt nødvendig for å overleve i en global konkurranse. Vår tid er digitaliseringens tidsalder, og vi står på randen av en revolusjon innen kunstig intelligens. Hele verden skriker etter teknologikompetanse og kampen om talentene er global. 

Det er en utfordring som merkes. Den teknologiske innovasjonsevnen i de små og mellomstore bedriftene i Norge sliter på grunn av manglende tilgang på teknologikompetanse. Akademia lider under mangelen på IKT-studieplasser. Ved Universitetet i Stavanger sliter de med å ansette personale til å undervise IT-fag fordi signeringsbonusen i privat sektor er så høy at selv ikke grunnleggende akademisk nysgjerrighet og grunnforskning kan konkurrere. I tillegg viser tall fra Stavanger Næringsforening at i Stavangerregionen alene mangler det 1200 teknologer bare i år. 

Vi har politikere som har et prisverdig engasjement for rammebetingelsene til Borg Bingo, men har vi politikere som har det samme engasjementet for, eller kunnskap om, avansert teknologi?  Vi spør, fordi vi ikke ser det samme politisk engasjementet eller en norsk satsningen på kunstig intelligens, kvante, realfag, datadrevet norsk industri og teknologi som verktøy for å nå FNs bærekraftsmål, mens EU raser forbi oss.  

Den manglende satsingen på teknologifag i skolen har ført til oppblomstringen av gode initiativer som Lær kidsa koding, Girl Tech Test, First Lego League, Newton Rom og GoForIT. Men dugnadsbaserte initiativer kan ikke ha ansvaret for at det burde sitte barn over hele Norge og programmere hver dag. Det er myndighetenes oppgave. En oppgave som ikke har blitt prioritert høyt nok og som har blitt forsømt gjennom flere tiår, med en pris for samfunnet og demokrati som kan bli ekstra høy i på veien inn i en revolusjon av kunstig intelligens. 

Løsningen på utfordringen er å gi flere kvinner mulighet for, og lyst til å bli teknologer. Det må gjøres med et bredt sett av virkemidler hvor regjeringen og Stortinget åpenbart har den viktigste rollen, men hvor også framtidsrettede bedriftsledere er helt avgjørende. Det handler om flere studieplasser, men like mye kvalitet og innhold i studiene. Det handler om å legge bedre til rette for kvinner i teknologistillinger og om muligheter til kompetansepåfyll og omskolering til teknologiroller. Og det handler ikke minst om å få flere kvinner til å både starte og fullføre utdanningsløp innen STEM-fag (science, technology, engineering and mathematics). 

Til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe: Dersom du vil skape verdier i framtidens digitale Norge må du få på plass flere IKT-studieplasser og sørge for flere kvinnelige søkere. Sørg for å få på plass en ny teknologi- og realfagssatsing i samarbeid med næringslivet og sørg for å være oppdatert og ha en plan for nye teknologier som kunstig intelligens. Utviklingen går i rasende fart. Du bestemmer om vi har hånda på rattet eller ikke.Og til deg som er ung kvinne: Vil du ha en meningsfull og svært godt betalt jobb, med mulighet til å bygge bærekraftige digitale tjenester og teknologiene som bidrar til at vi når alle FNs bærekraftsmål. Ta et utdanningsløp som gjør at du kan bidra til å løse utfordringer og skape muligheter vi enda ikke har sett.

Kvinne - bli teknolog, og gratulerer med dagen!