Det har vært stor diskusjon i bransjen den siste tiden knyttet til AI. Ole Idar Bråthen i frilansbyrået At Hand mener det blir for mange hyllester av ChatGPT i bransjen og for få motstemmer. Andre, som kundedirektøren i Try Dig, mener at han for første gang på lenge har funnet noe han kan sammenligne med følelsen av å koble seg på internett for første.

Jeg mener bildet er nyansert, men opplever ofte at det er stor skepsis til teknologi generelt, spesielt hvis den kan effektivisere arbeidsprosessene våre. Jeg skulle ønske vi i større grad kunne se mulighetsrommet knyttet til de ulike teknologiene som vokser frem og selvsagt med en dæsj av sunn skepsis, men uten dommedagsprofetiene.

Ingen innovasjoner vil være perfekte fra den dagen de tas med til markedet. Det er viktig å stille spørsmål til hvordan de skal brukes og avdekke eventuelle begrensninger. Et tema som er viktig at vi som bransje står sammen om når det kommer til ny teknologi er mangfold og hvordan de ulike teknologiene ivaretar dette og hensyntar eventuelle biaser. Spørsmålet er må AI være roten til alt ondt?

AI, eller kunstig intelligens, har blitt et buzzord som har blitt brukt mye og ofte forklart vanskelig, men egentlig handler dette om hvordan du kommer deg fra A til Å. Ifølge regjeringen.no kan kunstig intelligens defineres som systemer som «utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål». Det vil si at vi tilegner datamaskiner menneskelige evner ved at de bruker matematikk og logikk til å raskt simulere problemløsninger som mennesker bruker til å lære og ta beslutninger.

De aller fleste bruker denne teknologien i hverdagen uten at man er klar over det, slik som eksempelvis gjennom Google-søk eller Apple sin Siri. Du spør Siri om hvilket vær det er meldt i morgen i Oslo og hun viser værmeldingen for Oslo i morgen i løpet av få sekunder. Hun henter informasjon fra en værapp som er tilkoblet din iPhone, man kan gjøre samme prosessen selv, men dette ville tatt vesentlig lengre tid, og det er derfor AI er et fantastisk verktøy for å effektivisere prosesser.

Jeg har jobbet mye med AI innenfor digitale mediekjøp og sett hvordan dette har revolusjonert arbeidet og ikke minst resultatene som har blitt levert til kundene. Du har tilgang og mulighet til å håndtere større datasett og ta raskere beslutninger. Man får en mer sømløs opplevelse for brukerne, i tillegg til at man leverer smartere løsninger til kundene.

Vil AI-teknologi slik som ChatGPT gjøre at vi mister arbeidsplasser? Svaret er både ja og nei. Her velger jeg å sitere min sjef Erling Løken Andersen:

- Man kan velge å undervurdere betydningen av disse teknologiske nyvinningene, men jeg tror ikke det vil være smart. Fordi AI kan bli for markedsføringsbransjen det Spotify ble for musikkbransjen – eller det Uber ble for drosjenæringen

Til syvende og sist handler det om man velger å bli med på denne utviklingen eller ikke. Om man velger å teste og prøve å finne ut hvordan denne teknologien kan være med på å drive din bedrift eller dine kunders virksomheter videre.

Det er yrker eller roller som vil falle fra, samtidig som det er nye roller og yrker som vil komme til. Eksempelvis så vil kanskje innholdsprodusenter operere på en annen måte enn de har gjort tidligere. De kan bruke ChatGPT som sparringspartner på reasearch-delen av jobben, men det krever at de er gode på å skrive «bestillinger» eller «prompts», som det kalles, til ChatGPT, fordi teknologien fungerer slik at man må være veldig tydelig i hva man er på jakt etter når et søk blir gjort. Kanskje vi vil se en økning i antall prompts-spesialister?

Menneskene i bedriftene er fortsatt gullet, og det arbeidet som vil bli gjort av maskiner må kvalitetssikres og tilføres merverdi av mennesker.

Jeg hyller at det blir større diskusjoner ved inntoget av innovasjoner og ny teknologi. Det er viktig å stille spørsmål til hvordan de fungerer, og hvilke begrensninger de har. Dette er grunnlaget for å kunne bruke ny teknologi riktig.

Et eksempel på dette er hvordan diskusjonen rundt programmatiske kjøp florerte for noen år siden, hvor man enten hadde revolusjonert de digitale mediekjøpene eller så ville dette være luftslott. Det er viktig med et nyansert bilde, men jeg ønsker meg litt mindre «enten-eller»-tankegang: Enten så er AI en flopp eller så skal vi bruke det for alt det er verdt. Det er ofte et flertall av den førstnevnte tankegangen. La oss heller se litt flere muligheter og litt færre begrensninger.