Du må være over en viss alder for å skjønne hva jeg snakker om. Men kombinasjonen av modem, ISDN-linje og en datamaskin koblet til skjerm med dybde som en svær pappeske, gjorde uslettelig inntrykk da vi i «90-tallsgenerasjonen» koblet oss til internett første gang. Det var rett og slett «mindblowing». I ettertid må vel noen av de tidlige bruksområdene fremstå som av det mer kuriøse slaget. Jeg hadde f. eks kamerat som betalte for blekk til skriveren jeg også hadde skaffet meg mot at jeg skrev ut artikler fra nettet som omhandlet hans favorittregissør David Lynch. Prosessen kunne ta en hel kveld fordi nedlastingshastigheten var på steinalder-nivå.  Likevel vil jeg fortsatt beskrive øyeblikket da modemet fikk kontakt med omverdenen første gang, som et fremskritt jeg hadde problemer med å beskrive omfanget av.

Det har kommet mye kult og revolusjonerende av digitale tjenester på de 25 årene som har gått siden jeg lekte meg med Amstrad-Pcen fattern`n hadde fiksa. Lanseringen av Open AIs ChatGPT (som kjøres på siste iterasjon av deres GPT3-modell) i slutten av november, er kanskje det nærmeste jeg kommer følelsen av å koble meg på internett for første gang.

For tjenesten basert på kunstig intelligens, har blitt så rå at et er krevende å vite hvor man skal starte. På en «naturlig» måte, besvarer tjenesten tekstlige spørsmål. Den skaper kode (!) og genererer innhold om et utvalg temaer som ikke burde være mulig. Alle som ikke har testet ennå, bør logge seg på umiddelbart (når det ikke er kø – og det er det ofte nå) og teste på egenhånd.

Så, nå er det vel bare å lene oss tilbake og innføre borgerlønn for alle? Ikke ennå.

For det første, tjenesten har allerede møtt kritikk fra flere hold: Når den ikke vet hva som er det korrekte svaret, «fantaserer» den opp tekst som et trent øye fort vil oppdage er språkrikt bullshit. Det er med andre ord ikke «fasit» som alltid skapes. Mange vil også hevde at tjenesten er klart best på generering av generisk innhold – innhold som mange kunne skrevet, men som mangler egenart og menneskelige følelser.

Og det er kanskje her vi som jobber i kreativ, teknologisk bransje (foreløpig) kan konkludere med at vi fortsatt vil ha en jobb å gå til. For tjenesten trenger fortsatt det amerikanerne kaller «human oversight». Det er rett og slett behov for at et trent øye eller menneskelig vurderingsevne kritisk vurderer det som produseres før innholdet brukes til noe. Tjenesten stiller også store krav til å kunne utføre presise spørringer eller ledetekster – såkalte «prompts». For jo mer presist man spør, jo bedre blir svarene tilbake. Kanskje det er derfor nå såkalt «prompt engineer» trender som ny «stillingskategori» internasjonalt?

Har vi kommet kort eller langt? Det er spørsmålet.

En vanlig måte å beskrive teknologisk utvikling, er at vi tenderer til å overvurdere teknologiske fremskritt på kort sikt, og undervurdere effekten på lang sikt. Det store spørsmålet nå er hvordan vi skal vurdere høsten 2022 og området NLG og NLP – såkalt Natural Language Generation / Processing - innenfor kunstig intelligens. AI har lenge vært brukt med stor kraft på ulike områder som å skape digitale «overlays» i tjenester som Snapchat eller til bildegjenkjenning. Men NLP og NLG (og jeg vet hva jeg snakker om fordi vi bygde tjenester på feltet i 2017/2018) har vært langt mer krevende å få til å prestere.

Spørsmålet er derfor ikke om vi er ved et gjennombrudd. Spørsmålet er mer: Er vi ved et «internett-gjennombrudd» eller har vi rett og sett ikke sett noe av det virkelige potensialet i AI-teknologien ennå? Hypen tilsier sistnevnte. Vi får se, sier jeg.