«Jeg tror de fleste KI-forskere har hatt kontinuerlig bakoversveis siden i vår».

Det sier Inga Strümke, som forsker på kunstig intelligens (KI) ved NTNU, i første episode av

den nye podkasten «Kunstig intelligens på arbeidsplassen». Hensikten er å ruste norske virksomheter bedre for KI-fremtiden. For ikke å si nåtiden. Grensene for hva som er mulig å få til med KI flytter seg i et heseblesende tempo.

Maskinlæringsmodeller som kan lage fotorealistiske bilder og generere videoer basert på enkle stikkord er bare noen få i en lang rekke gjennombrudd i år. Når dette også er verktøy som nå blir tilgjengelig for alle, er det klart at vi som jobber i innholdsproduksjons- og markedsføringsbransjen bør gni oss litt i øynene og spisse ørene: Her er det mye som kan og vil endre seg i måten vi jobber på – og det fort.

Bare de siste ukene har KI-genererte profilbilder fylt opp feedene våre, og verden har fått tilgang på et nytt verktøy som rett og slett har fått mange til å betvile sitt eget eksistensgrunnlag som markedsfører:

Med den KI-drevne chatboten ChatGPT fra OpenAI (der Elon Musk er styreleder), kan du spørre om hva som helst og få et overbevisende og utførlig svar – på imponerende godt norsk, om du ønsker. Med ChatGPT er det tilsynelatende nesten bare fantasien som setter grenser for hva du kan spørre om – enten det er hvordan du skal gå fram for å sette opp en SEO-strategi for en nettside, eller å skrive et eventyr om enhjørninger i verdensrommet. 

Verktøyet kan bistå med å komplettere kode, gi strategiske innspill og nær sagt alt mulig annet. Allerede snakker mange om at denne tilnærmingen til søk og bearbeide informasjon på vil gjøre tradisjonelle Google-søk gammeldagse om kort tid.

Husk bare at ChatGPT er en enormt overbevisende språkmodell, og ikke en kunnskapsmodell – faktisk er den ikke koblet til internett, og baserer seg «bare» på milliarder av tekster fra før 2021. Du kan med andre ord ikke stole på det den fremlegger som fakta … ettersom den finner opp mye i farta.

Men tenk bare på hvilke muligheter som oppstår straks den kunstige intelligensen også baserer seg på sanntidsdata (som også kan ettergås)? Wow.

Om ikke annet som et verktøy å sparre med når en sitter fast med å skrive ut en artikkel, føyer ChatGPT seg til rekken av KI-verktøy vi allerede bruker til å forenkle arbeidshverdagen og levere bedre og mer effektivt i arbeidet med kunder. 

ChatGPT er langt fra alene blant kraftige og til dels skremmende nye KI-verktøy. Uansett yrke og bransje er en nå pent nødt til å forholde seg til denne utviklingen. Da må vi samtidig ta på alvor de mange fallgruvene og potensielle problemstillingene knyttet til automatisering og datadrevne beslutninger – ikke minst med tanke på personvern og fundamentale menneskerettigheter. Dette kan være et minefelt. Men det betyr ikke at riktig svar er å bli paralysert og ikke foreta seg noe. 

Så hva skal en gjøre? Første steg er å forstå hva kunstig intelligens faktisk er for noe. Mange av dem som faktisk forsker på eller utvikler slike systemer, unngår å kalle det «kunstig intelligens» overhodet. Ikke fordi det er feil, men fordi det er for vagt og overordnet. Litt som at en webutvikler skulle sagt at hun «jobber med internett».

Kunstig intelligens er nemlig ikke en bestemt og avgrenset teknologi i seg selv, men et helt fagfelt – som kan handle om alt fra avansert statistikk til fysiske roboter. De store gjennombruddene innen KI skjer mer spesifikt innen maskinlæring – altså enkelt sagt programmer som er laget for å oppnå bestemte mål basert på data.

Det er varianter av maskinlæring Ruter nå bruker til å planlegge når og hvor de skal gjøre billettkontroller, som Telenor bruker til optimalisering av nettverksdriften og automatisering av kundeinteraksjoner, og som DNB bruker for å avsløre identitetstyveri og mistenkelige transaksjoner.

Det er også maskinlæring vi i byråbransjen lenge har brukt til målretting av annonser og optimalisering av kampanjer – om enn indirekte, gjennom verktøyene til Meta, Google og andre plattformer. Og det er maskinlæring som ligger bak ChatGPT. Alt dette er systemer basert på matematikk, statistikk og programmering som bruker data til å finne innsikter og automatisere oppgaver. 

Så kommer denne typen maskinlæring nå etter byrå-jobbene? Ingen vet akkurat hva fremtiden vil bringe. Men allerede nå bruker vi i NewsLab KI-verktøy i hverdagen hver eneste dag, både til å redigere video og bilder, transkribere intervjuer, forenkle timeføring og utlegg, og mye mer. Det har frigjort mye tid vi kan bruke på å ta flere oppdrag og gjøre verdiskapende arbeid.

Du kan se utviklingen som en trussel. Men vi ville vært mer bekymret for den mer umiddelbare trusselen som kommer fra dine konkurrenter av kjøtt og blod – som lener seg inn i dette, utnytter alle de nye arbeidsverktøyene og bruker det for å få et konkurransefortrinn. 

Menneske og maskin i samarbeid er et uslåelig lag som er bedre enn både menneske og maskin alene.