I begrunnelsen for boten, som opprinnelig var på 4,4 milliarder euro, hele 44 milliarder kroner, som Google ble ilagt av EUs konkurransetilsyn i 2018, het det at selskapet hadde «brukt sitt Android-system til å sementere dominansen til sin søkemotor».

I anken som ble avgjort onsdag, reduserer riktignok EU-domstolen boten til 4,125 milliarder euro (drøyt 41,5 milliarder kroner), men gir altså EU-kommisjonen medhold i reaksjonens gyldighet.

EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager sa at nettgiganten hadde nektet europeiske kunder fordelene av reell konkurranse i det viktige mobilmarkedet, og slo fast at praksisen var ulovlig.

Google stilte seg uforstående til beskyldningene og anket boten.

Dette er ikke en den eneste tvisten Google har vært i med EU. I fjor tapte selskapet en ankesak om en bot på over 20 milliarder for å ha misbrukt sin markedsmakt. Fram til saken som når har fått sin ankebehandling, var dette den største boten som EU noensinne hadde ilagt et selskap.

Det var onsdag knyttet spenning til EU-domstolens avgjørelse. I januar i år annullerte EU-domstolen en bot mot den amerikanske databrikkeprodusenten Intel fra 2009, som var på 1,06 milliarder euro (10,6 milliarder kroner med dagens kurs).

I juni annullerte EU-domstolen en bot på nærmere en milliard euro til Qualcomm, en annen amerikansk databrikkeprodusent. Retten sa da det var flere uregelmessigheter i kommisjonens arbeid, og at dette begrenset Qualcomms mulighet til å forsvare seg.

- Vi er skuffet over at domstolen ikke annullerer avgjørelsen i sin helhet. Android har skapt flere valgmuligheter for alle, ikke mindre, og støtter tusenvis av suksessrike bedrifter i Europa og verden over, sier Google i en uttalelse til Kampanje.