Det går dessverre altfor sakte i både offentlig og privat sektor med å utnytte mulighetene som ligger i kunstig intelligens (AI). Norge har potensialet til å bli en ledende AI-nasjon, men da må vi både forstå på hva AI faktisk er og hvorfor vi skal ta det i bruk.

I 2020 fikk Norge en «nasjonal strategi for kunstig intelligens.» Ifølge strategien kan «Norge ta en ledende posisjon i anvendelse av kunstig intelligens, spesielt innenfor områder der vi allerede har gode forutsetninger og sterke miljøer, slik som helse, olje og gass, energi, maritim og marin næring og offentlig sektor.»

Etter to år med denne strategien sliter fortsatt en rekke private og offentlige bedrifter med å skape verdier ved å innføre AI i sin daglig drift. Regjeringen synes å ha lagt strategien i skuffen. For eksempel er ingen av de 100 «konkrete» tiltakene i regjeringens veikart for et grønt industriløft knyttet til bruk eller utvikling av kunstig intelligens. På tross av at vi vet at realiseringen av det samme industriløftet er helt avhengig av det. 

Samtidig ser vi at små bedrifter (startups) er mye raskere til å vurdere og ta i bruk kunstig intelligens, men de mangler til gjengjeld ofte ressurser for å få tilgang til nødvendige talenter og data.

Mange, spesielt store bedrifter, har utfordringer med å implementere AI i sine organisasjoner. De fleste initiativer pågår typisk på avdelingsnivå, noe som altfor ofte betyr intern «isolasjon» og mangel på koordinering. Poenget er at dette ofte er sporadiske initiativer – ikke en tydelig strategi vedtatt av ledelse og styre.

Svært ofte drives slike «silo»-initiativer frem med hjelp av eksterne ressurser som har relevant ekspertise innen AI. Norge har et av de største konsulentmiljøene i Norden, noe som gjenspeiles ved at nesten halvparten av tech-ekspertene i norske bedrifter er konsulenter fra forskjellige konsulenthus. Riktig brukt kan dette gi stor verdi, fordi man da har tilgang på oppdatert spisskompetanse tilpasset prosjektene man ønsker gjennomføre, og med sammensatte team kan kompetanse bli overført til egen organisasjon.

Men hvis enkeltstående AI-prosjektene ikke er forankret i en overordnet AI-strategi, vil konsulent-drevne prosjekter kun bli «silo»-prosjekter uten mulighet til å realisere potensialet som finnes.

Hva skal til for å lykkes med AI-strategien? En erkjennelse er at AI-miljøet startet litt feil med å introdusere kunstig intelligens som noe nytt og spennende det hastet med å ta i bruk. I starten oppstod nok en del prosjekter som følge av at «vi må henge med i utviklingen», uten at det ble tilstrekkelig vurdert hva slags verdi som ble tilført.

Læringen er at innfasing av kunstig intelligens må starte på toppen. Denne type omlegging og modernisering krever nøye overveielser og diskusjoner i ledelsen. De aller viktigste avveiningene handler om hvordan AI kan endre og styrke verdiskapningen, og hvordan forretningsmodellen vil endre seg tilsvarende. Norge har potensialet til å bli en ledende AI-nasjon. Men det starter med at både ledelsen i relevante foretak og regjeringen forstår hva og hvorfor.

Denne kommentaren var først publisert på Finansavisen.no.