Historien om Meta, aka Facebook, aka Mark Zuckerberg, som truer med å stenge ned Facebook og Instagram i Europa, går tilbake til 2001, 911 og de massive overvåknings-tiltakene som ble iverksatt for å hindre nye terrorangrep. Edward Snowdens avsløringer i 2013, om at amerikanske etterretningsmyndigheter spionerte på «alle», inkludert europeiske borgere og politikere, var starten på slutten på et godt tillitsforhold mellom Europa og USA. Bakgrunnen var nye overvåkningstiltak som ble iverksatt etter terroraksjonene mot USA 12 år tidligere. 

To år senere saksøkte den østerrikske personvernaktivisten og jusstudenten Max Schrems, Facebook for brudd på europeisk personvernlov. Og han vant. Konsekvensen ble at regelverket som utgjorde grunnlaget for datautveksling mellom Europa og USA, i form av Safe Harbor-avtalen, ble erklært ugyldig. Sommeren 2020 ble også arvtageren, Privacy Shield, også kjent ugyldig. Årsaken var at avtalen ikke var i stand til å beskytte europeiske brukere mot de amerikanske overvåkningsmekanismene. 

I mellomtiden hadde Europa fått på plass den nye personvernforordningen, GDPR, og sommeren 2020 avsa EU-domstolen en prinsipiell dom om overføring av personopplysninger til land utenfor EU og EØS. Avgjørelsen fikk navnet «Schrems II-dommen» etter den samme personvernaktivisten. 

Dommen krevde blant annet at Meta hadde et gyldig overføringsgrunnlag i henhold til GDPR. Det siste kravet førte til at Meta, den gang Facebook, truet med å stenge ned i Europa, hvis dem ikke fikk anledning til å basere seg på EU-kommisjonens standard-databehandleravtale. 

Året etter ble Metas forsøk på å blokkere kjennelsen til det irske Datatilsynet, avvist i Irlands høyesterett, og skulle det endelige utkastet fra det irske Datatilsynet bli godkjent, vil det kunne ha enorme konsekvenser for Meta og alle andre teknologiselskaper som enten har eller vil drive transatlantisk virksomhet over internett, men den hensikt å overføre personinformasjon fra EU til USA. 

I praksis kan selskaper som Meta bli tvunget til å enten stenge ned i Europa, eller «re-etablere» seg i Europa med adskilt infrastruktur fra «resten av verden» og med ansatte som skal kunne garantere for at all personinformasjon om europeiske borgere forblir innenfor EU. 

I Meta sin årlige rapport til US Securities and Exchange Commission (SEC), gir selskapet EUs nye lover og forskrifter skylden for at Metas «kritiske operasjoner» blir negativt påvirket. Konsekvensen kan resultere i at Meta ikke vil være i stand til å tilby en rekke av selskapets viktigste produkter og tjenester i Europa. 

Blir det endelige utkastet fra det irske Datatilsynet bli stående, betyr det for eksempel at Meta «våte drøm» om et verdensomfattende metaverse, kan bli erstattet av et Europeisk metaverse og et annet for «resten av verden» (minus Kina). 

Det betyr også at alle andre selskaper som er etablert utenfor EU, også må forholde seg til de samme personvernreglene. I verste fall kan for eksempel samtlige apper fra aktører som ikke lagrer personinformasjon om sine europeiske brukere i Europa, forsvinne fra mobiltelefonene våre, i tillegg til alle andre selskaper utenfor Europa som for eksempel bruker Meta sine plattformer for å tilby produkter, varer og tjenester til oss. 

Det siste er det dog mindre sannsynlighet for, rett og slett fordi de europeiske Datatilsynene ikke vil ha tid og ressurser til å fotfølge alle potensielle lovbrytere, men heller konsentrere seg om de aller største, som blant annet Meta, Google, Microsoft og Amazon. 

Trusselen fra Meta om å stenge ned i Europa kommer i kjølvannet av det største børsfallet verden noensinne hadde sett på 24 timer. Børsfallet kom som følge av at Meta hadde blant annet rapportert at Facebook for første gang i selskapets historie ikke vokste i antall brukere. Fasiten var i tillegg en nedgang på om lag 1 million aktive brukere. 

Manglende brukervekst, 10 milliarder dollar i estimert tapt omsetning i 2022 som følge av det nye personvern-initiativet til Apple og 10 milliarder dollar i metaverse-investeringer, barberte Metas aksjeverdi med mer enn 250 milliarder dollar på noen få timer. 

På under en uke har aksjeverdien stupt med over 30 prosent, og Mark Zuckerberg alene har blitt nærmere 300 milliarder kroner fattigere. 

Velger EU å stå på sitt, og kreve at Meta lar all personinformasjon om europeiske brukere forbli innenfor EU, kan vi ende opp med at Facebook, Instagram, Messenger og WhatsApp forsvinner. Det vil være en katastrofe for børsverdien for Meta, men også for over 400 millioner Meta-brukere i Europa, for ikke å glemme alle virksomheter som har gjort seg avhengige av Meta sine plattformer for å drive salg, markedsføring, kommunikasjon og kundeservice. 

Konsekvensen av EUs beinharde fokus på personvern og sikkerhet, kan ende opp med et blodfattig internett i Europa. Jeg håper Meta og EU kan bli enige om et levedyktig kompromiss.