Én tydelig konsekvens av overgangen fra et faktabasert, til et følelsesbasert samfunn, er fremveksten av diverse fenomener, tendenser, syndromer og effekter. En av disse er Dunning-Kruger-effekten, som handler om menneskers evne til å overvurdere sine egne evner og kompetanse. At man driver selvbedrag på sin egen kompetanse. 

Dunning-Kruger-effekten fikk sitt navn etter David Dunning og Justin Kruger, som i 1999 beskrev hvordan «de som er inkompetente har liten innsikt i sin egen inkompetanse». Dunning-Kruger-effekten registreres ofte sammen med confirmation bias eller på norsk bekreftelsesskjevhet, som enkelt forklart handler om vår egen tendens til å søke etter, tolke, favorisere og huske informasjon og kunnskap som mest av alt bekrefter eller støtter det vi tror på. 

Tror du at Covid-19-vaksinen er myndighetenes måte å kontrollere oss på, at Bill Gates vil implantere 5G-teknologi i oss via vaksinen for å overvåke oss, at det er jødene som står bak det hele og at de får hjelp av utenomjordiske fra en annen (flat) planet, så er det ikke vanskelig i dag å finne informasjon og kunnskap på internett som bekrefter akkurat dette. 

Og hva skjer når eksperter hevder det motsatte, etter at bekreftelsesskjevheten har overbevist deg om det motsatte? Da sparker Dunning-Kruger-effekten inn i tillegg, og da gjerne i form av en dobbel forbannelse; Ikke bare har de ikke peiling, men de har ikke peiling på at de ikke har peiling. På godt norsk ubevisst inkompetent, samtidig som man er overbevist om at ens egen inkompetanse er korrekt. 

For å sitere Dunning og Kruger: «Uten et visst nivå av selvbevissthet kan ikke en person objektivt vurdere sine egne evner eller inkompetanse.»

Dette elsker Facebook sine algoritmer. For dette skaper et sterkt og følelsesmessig engasjement på tvers av kompetanseskalaen. Nå er ikke bekreftelsesskjevhet og Dunning-Kruger-effekten alene om å skape engasjement relatert til Covid-19 i sosiale medier.

Du har også de som lider av selektiv persepsjonsskjevhet og optimismeskjevhet. Sistnevnte handler om personer som tror at de selv er mindre sannsynlig disponert for å oppleve en negativ hendelse. Fenomenet blir også omtalt som urealistisk og komparativ optimisme, hvor ens egne følelser og overbevisning trumfer fakta som blir levert fra ekspertene. Via internett og sosiale medier blir faktisk deres egen bekreftelsesskjevhet både bekreftet og forsterket. 

Og når vi i tillegg vet fra forskning at kun én av ti ser ut til å endre sin mening eller oppfattelse av noe som blir delt og diskutert i sosiale medier, så er det faktisk best å ikke ta diskusjonen. Det er bortkastet tid og bruk av energi. De eneste som «vinner» på det er Facebook.

Man skulle jo egentlig ha trodd at med tilgang til så mye informasjon og kunnskap som vi har i dag, som følge av internett, så ville diverse syndromer, fenomener og effekter vært en saga blott. I stedet opplever vi det motsatte. Aldri før har så mange mennesker trodd at jorden var flat. Aldri før har konspirasjonsteorier spredd seg like raskt rundt jorden heller.

Når det er sagt skal vi stille kritiske spørsmål. Inkludert Covid-19, smitteverntiltak og koronapass. Samtidig er det avgjørende at man blir litt mer bevisst sin egen inkompetanse, og kritisk til hvilke kilder man velger å tro på. Blir vi flinkere til å ikke overvurdere vår egen kompetanse, kan belønningen bli at den doble Dunning-Kruger-forbannelsen oppheves.

Forbannelsen som mange ser ut til å være under i dag i sosiale medier generelt og på Facebook spesielt.