Tenk deg at hele Bodø skal reise med samme fly og står i samme kø. Litt sånn føles det, når over 42.000 delegater skal inn i samme konferanseområde og alle skal gjennom ikke mindre enn ti kontrollposter før du er inne.

Men det er vel verd det. De reisende er ikke fra Bodø (no offence). De er fra 128 forskjellige land og består av en fin blanding av foredragsholdere, investorer, start-ups og helt vanlige delegater.

Foredragsholderne er mange, hele 748 i tallet, så du kan ikke få med deg alle 1.333 foredrag som holdes i løpet av uken. Her må det planlegges!

Dette er også stedet for networking i en skala vi nordmenn ikke er helt vant med. Over 1.500 startups og scaleups er representert. «Innovasjon Italia» har skjønt det, og har tatt med seg hele 35 italienske startups til Web Summit. Samtalene går varmt mellom ulike selskaper fra ulike land og dette er en relasjonsutvikling som er minst like viktig som penger for mange selskaper.

Det er penger og investeringsvilje her også – mye penger og mye vilje. Nesten 900 investorer er til stede og de er her for å utrette noe. Alt fra små «angel investorer» til store VC fond. Ser man på forholdstallet mellom startups og investorer, er det lett å se at det er mange som ikke reiser tomhendt hjem.

Også store selskaper som SAP og Amazon følger startup´ene nøye og tilbyr både kompetansehjelp og egne mentorprogrammer. Ikke så rart kanskje, for dette er et digitalt Klondike. startupéne og investorene er gullgraverne og de eneste som er garantert gevinst er de som selger utstyret – i denne sammenheng skytjenester og forretningssystemer. Det er dog mer positivisme enn kynisme i det digitale Klondyket vi er vite til her, sammenlignet med gullrushet på slutten av 1800-tallet.

Denne sammenligningen mellom 1800-tallets gullrush og gullrushet vi er vitne til her er relevant, fordi de står i så stor motsetning til hverandre. 1800-tallets gullrush var drevet av drømmen om å bli rik og kunne forbruke hemningsløst, mens 2020-tallets digitale Klondike i stor grad er drevet av ønsket og behovet for en bedre og mer bærekraftig verden.

Dette er ikke en naiv grønn drøm – det er en observasjon av hele «vibe´n» her nede. En soleklar majoritet av alle pitsjer vi har sett, alle investorer vi har møtt og hørt snakke, foredragsholdere, ministre og deltagere generelt har «sustainability» som et bærende mantra. Som en investor sa; «hvis det ikke skaper noen reell verdi, så er det ikke verd noe. Da investerer vi ikke».

Noe har skjedd de siste to-tre årene og kan virke som om både kong Salomo og Jørgen Hattemaker har tenkt litt i løpet av halvannet år i lockdown. Alle vil ha veksten tilbake, men i en ny retning. Det er ikke lenger bare prat.

Over 50 prosent av deltagerne her er kvinner. Slik var det ikke for bare noen få år siden på teknologisk tunge businessmesser. Det vil føre til bedre balanse og økt bærekraft.

Majoriteten av stor-pitsjene fra scener med 100+ i publikum og dommerpaneler rundt på Web Summit er mer orientert mot hvilke problemer de vil løse enn hvor raskt investorer og gründere vil bli rike. Også dommere, investorer og publikum understreker dette.

Det er selvsagt mange startups og scaleups som bare skraper i overflaten her. Vi kan nok ikke leve av eller bygge en bedre verden på deling av sparkesykler importert fra Kina. Bildet av det vi ser her er sammensatt – alt fra ganske marginale initiativ, som nesten merkelig nok allerede har solid funding, til initiativ som ved hjelp kreativitet og bruk av digital teknologi kan forandre livet til hundrevis av millioner fattige. Her er et eksempel:

Det finnes 1,2 milliarder fattige bønder i verden. Det de produserer høster de kanskje bare en gang per år og da får de betalt. Dermed har de ingen arbeidskapital og må låne penger til drift. De etablerte strukturene, som banker og utlånere bidrar til økt fattigdom gjennom ekstreme renter opp mot 100% og høye gebyrer. I mange tilfeller vil bankene ikke en gang ha dem som kunder, fordi de er for små og bare til bry. Så dukker unge, nytenkende og godt utdannede gründere opp. De gjør gode analyser og finner ut at disse fattige bøndene er ekstremt gode betalere. Å betale regningen for dem er liv eller død. Renten er undertrykkende høy fra de lokale lånehaiene, men det finnes investorer i andre deler av verden, som med glede ville akseptert åtte prosent rente. Løsningen ble blockchain. Ingen vanskelige skjemaer og ingen gebyrer. Lånegivere og lånetagere knyttes sammen i et sikkert system, fattige bønder får over 90 prosent mer å leve for og vestlige investorer får bedre avkastning enn på oljeaksjer. Det er bærekraft, og de forandrer verden på mer enn én måte. En betydelig andel av jordas befolkning får det bedre, samtidig som mange av de ikke bærekraftige mekanismene og selskapene får sterkt redusert makt.

Verden er på vei mot noe nytt og bedre.

I mellomtiden blir man gående rundt på Web Summit å lure om man skal gå på et interessant foredrag med en toppleder i Apple, en whisthleblower i Facebook, CTO i Amazon eller en av grunnleggerne i Black Life Matters – eller rett og slett bare knytte kontakter med noen av de mange flinke og dyktige menneskene man treffer her. Valget er ikke lett, men det kommer litt an på hvorfor man reiser hit. Skal du være tilskuer til det som skjer – eller vil du være med på å få ting til å skje. Uansett, er det lett å kjenne på at gigantarenaer som dette er viktige arenaer for oss nordmenn. Verden endres ikke fra Aker Brygge, den endres i møte mellom mange mennesker, kulturer, kompetanser og investorer på tvers av landegrenser.

Til slutt: Ikke reis hit alene, som med gode middager, viner og andre opplevelser, så er Web Summit best å oppleve sammen med andre. 

Denne kommentaren er også signert Jørn Korbi og Trygve Refvem som tidligere jobbet sammen Morten Micalesen i Nent-gruppen eller det som en gang het MTG. I dag jobber de sammen i oppstartsselskapet Wayd.