Denne kommentaren ble først publisert som en video på Hans-Petter Nygård-Hansens Youtube-kanal. Se den her.

Mandag 4. oktober vil mange av oss huske. I lang tid fremover. Ikke fordi det var 10 år siden Apple lanserte iPhone 4S, men for at Facebook bokstavelig talt forsvant fra internett. Og det i hele seks timer. 

Alt relatert til Facebook forsvant. Den blåe Facebook-appen, sammen med Messenger, Instagram, WhatsApp, Oculus, Facebook Workplace, pålogging til andre apper via Facebook …. i tillegg til at Facebook-ansatte ikke fikk tilgang til interne kommunikasjonsplattformer og deres egen mail. De ansatte kom ikke engang inn på kontorene sine som følge av en konfigurasjonsendring som ikke gikk som den skulle. 

Og alt det her skjedde kort tid etter at Wall Street Journal hadde avslørt at Facebook ga millioner av høytstående Facebook-profiler «utvidede tillatelser» til å bryte Facebook sine egne retningslinjer. Det her skjedde kort tid etter at samme avis hadde avslørt at Facebook visste om den negative påvirkningen Instagram har på den mentale helsen til tenåringsjenter. 

Og det her skjedde dagen etter at Facebook-varsleren, Frances Haugen, sto frem på 60 Minutes og fortalte at det var hun som hadde overlevert tusenvis av sider om hvordan Facebook sine algoritmer prioriterer hat og falske nyheter, fordi «fortjeneste kommer foran folks personvern og sikkerhet»

Tilfeldig? 

Det blir selvsagt kun spekulasjoner.

Kan vi stole på Mark Zuckerberg, når han sier at det var kun snakk om menneskelig svikt og en feilkonfigurasjon? Jeg skulle ønske jeg kunne det, men det er en grunn til at Mark Zuckerberg og resten av Facebook-ledelsen har fått klippekort hos de amerikanske myndighetene de siste årene. Plattform-giganten er ikke til å stole på. 

Det har vi sett i norske omdømme-rapporter også, hvor Facebook skraper i bunnen av tabellen hva gjelder vår tillit.  

Uansett om det handler menneskelig svikt eller en intern ansatt som gjorde det med viten og vilje, forsvant uansett Facebook fra «planeten». I alle fall fra World Wide Web. Facebook var faktisk såpass «borte» fra internett en stund, at domenet Facebook.com var tilgjengelig. 

For å si det så enkelt som det er mulig; Facebook forsvant fra «kartet». Det var som om de ikke eksisterte lenger.

Akronymer til besvær
To akronymer har gått igjen når aviser og eksperter skal forklare hva som skjedde. DNS, som er en forkortelse for Domain Name Server, er det første akronymet som har fått mye omtale. 

På norsk kan det sammenlignes med en notatblokk eller en tabell som oversetter navn på nettsteder til IP-adresser. Når du skriver Facebook.com, vil det oversettes til en IP-adresse som består av tall. Heldigvis, siden det mye enklere å huske et navn enn et nummer. 

Det andre akronymet er BGP, som er en forkortelse for Border Gateway Protokoll. Kort fortalt gjør BGP det mulig for de forskjellige internett-leverandørene i verden å kommunisere med hverandre. 

Når jeg sitter i kjelleren min og skriver inn «Facebook.com» på min Chrome nettleser, er det BGP som gjør det mulig for alle de forskjellige internett-leverandørene som befinner seg mellom meg og Facebook sine servere, å sende videre mine datapakker. Datapakker som settes sammen slik at jeg kan få med meg alle de «innsiktsfulle» kommentarene fra de nesten tre milliarder brukerne som er å finne på én eller flere av Mark Zuckerbergs sine sosiale medier-plattformer. 

Vedkommende i Facebook, vitende eller uvitende, gjorde en konfigurasjonsendring som i praksis fortalte alle internett leverandører i hele verden at «Facebook ikke lenger eksisterer». Og etter hva jeg har klart å lese meg opp til, så kunne det her vært løst ved å sende ut en ny oppdatering som kort fortalt sa; Hei, vi eksisterer!

Og så ville alt være løst. 

Derimot er Facebook sitt eget nettverk designet slik at den slags informasjon først passerer via Facebook. Og siden Facebook var «borte fra internett», kom aldri den oppdateringen ut av nettverket til Mark. Og det var også årsaken til at svært mange trodde først at problemet var relatert til DNS. Altså til oversettelsen av et navn til et nummer. At tabellen var borte eller kompromittert. 

Kjedelig for noen. Kritisk for andre
For oss her i Norge var ikke det her kritisk. Greit nok så er det noen virksomheter som er avhengig av at annonsene deres blir levert over plattformen, men liv stod ikke på spill. 

For andre så kan det ha vært langt viktigere. 

I mange land er Facebook synonymt med internett. Og da først og fremst via WhatsApp, som for mange er den ene appen eller tjenesten de bruker til å kommunisere, ringe, bestille varer og mye mer med. Her kan fort seks timer ha en kritisk konsekvens for mange. 

For Facebook kan det også store og langvarige konsekvenser av at nærmere tre milliarder mennesker verden over ikke fikk brukt verken Messenger eller WhatsApp. Spesielt når det blir stadig flere som kritiserer Facebook for manglende sikkerhet på disse plattformene. I Norge har enkelte advart mot Messenger og foreslått andre meldingstjenester som Signal og Telegram som bedre alternativer. 

Et halvt Equinor borte på seks timer
Og i løpet av de seks timene Facebook var borte fra internett, fikk Telegram alene nesten 70 millioner nye brukere. Det må ha svidd litt for Mark, som i tillegg ble seks milliarder dollar fattigere.

Vel og merke kun på papiret. Bare han alene. 

Facebook sin aksjeverdi ble «barbert» med fem prosent samme dag som Facebook var «borte vekk», tilsvarende nesten 50 milliarder dollar i verdi. Og estimater fra Fortune peker på at Facebook tapte ca. 100 millioner dollar i annonseinntekter på i løpet av de seks timene plattformen var borte. 

Oversatt til norsk; Facebook tapte nesten 2,4 millioner kroner i minuttet på Facebook-annonser. Det kostet selskapet over 400 milliarder kroner på børsen. 

I norsk kontekst; et halvt Equinor forsvant i verdi. 

Kort tid etter så er kanskje det meste glemt. I alle fall for «den vanlige Facebook-brukeren». Hatpraten og de tabloide overskriftene fra mediene er på plass igjen. Jakten på polarisert engasjementet går sin vante gang som om ingenting har skjedd.

For det er jo ikke bare Facebook sine algoritmer som vet at negative saker engasjerer mer enn positive. 

Det vet veldig godt mediene også. 

Krig selger bedre enn fred.

Hat selger bedre enn kjærlighet, og så videre.

Det er sånn vi mennesker er skrudd sammen.

Frykten for det ukjente og farer tiltrekker oss. 

For den amerikanske kongressen kan skandalen være enda et argument for å splitte opp Facebook, Instagram og WhatsApp. Noe som hadde vært enklere for noen år siden, før Mark Zuckerberg valgte å slå sammen alle tjenestene i en felles infrastruktur. 

Uansett utfall var «Facebooks forsvinning fra internett» en demonstrasjon av hvor integrert Mark og Co har blitt i livene våre. For ikke å nevne hvor avhengig vi har blitt av Mark sine kommunikasjonsplattformer og verktøy. 

Som de brukerne og misbrukerne vi er…