Vi har gjennom en hel amerikansk presidentperiode sett hvordan ord tvitret i sosiale kanaler kan sprenge grensene for språkbruken til en statsmann. Mens vi under innsettelsen av ny president ble vitne til Amanda Gormans ord som rører en hel verden og tenner håp om nye tider.

Både tvitringen til Trump og den kraftfulle poesien til Gorman må kunne sies å spille direkte inn på demokratiet og definisjonen av et land som USA. Det samme beviste joiken Sámiid ædnan fra Melodi Grand Prix på 80-tallet da Alta-saken var i alle medier.

Ord har større kraft enn krutt og gjennomsyrer alles liv, men som regel i mindre dramatiske former enn i amerikansk politikk og Alta-saken.

Virksomheter kan bruke ord for å skape tillit overfor kundene eller brukerne sine. Ordene er med på å definere hva virksomheten står for, og hvem de er, og hva de leverer. Budskapene sendes ut til målgruppene gjennom en hel rekke kanaler, inkludert nettsidene.

Brukernes og kundens tale er klinkende klar i brukertester og markedsundersøkelser: De ber virksomhetene snakke slik at de kan forstå hva de kan få hjelp til. Kundene til Sopra Steria sier også at de får tillit til oss dersom vi snakker klart og forståelig. De forteller at når vi skal inn i deres miljø og jobbe sammen med mange mennesker innen ulike fagfelt, så skaper det avstand dersom vi skjuler oss bak buzzord og vage konsepter som må forklares. Det betyr ikke at fagfolk skal legge fagspråket på hylla, men de skal tenke på hvem de snakker til og i hvilken sammenheng.

Ofte kan stammespråk likevel tyte ut gjennom dørene og inn i ørene til målgruppene. Mens de stusser på om det er svadageneratoren som er brukt for å lage setninger og produktnavn.

Som komikeren Morten Ramm skriver i Instagram-innlegget sitt, så er det jo supert når «..et team står der med gull i Smart Multi og samtidig blir tildelt TNS Innsiktspris i ANFO Effekt gjennom samarbeid med Red Dentsu X og Grilstad som klarte å oppnå fantastiske resultater for sin merkevare ved å forene category entry points med distinctive brand assets for Fjordskinke ved hjelp av økt mental tilgjengelighet.»

Eller for ikke å glemme eiendomsmeglerbransjen, som lover arealeffektive leiligheter eller fjordgløtt. Du ender fort opp med å stå virkelig trangt og strekke deg til du har verdens lengste hals, for å se et glimt av fjorden fra kjøkkenkroken på visningen.  

Helsemyndighetene med Høie, Nakstad og Stoltenberg i spissen har lenge vært veldig dyktige til å forklare faguttrykk. Men kanskje er det et tretthetstegn at de innførte både bokstaver, farger og ringer på en gang, og skapte mer forvirring enn klarhet for mange i koronainnspurten.

Mark Twain, H.C. Andersen og Churchill er alle sitert på noe i denne duren: «Jeg hadde ikke tid til å skrive kort, så jeg skrev langt isteden». La oss ta oss tid til å tenke over språket, leke med ord og formuleringer og jobbe for å treffe blink.

Offentlig sektor både i Norge og mange andre land, går foran som et godt eksempel. Vi har blant annet årlig sett verdige vinnere av klarspråkprisen, for eksempel Statens vegvesen, NAV og sist Hå kommune.

Måtte alle virksomheter la seg inspirere av Stavanger kommune. De hyret inn «Lunch»-tegneren til å lage egne striper til deres ferske språkprofil og som tegner Børge Lund sier: «Ord som virker fine og fjonge i et arbeidsfellesskap eller en bransje, spres og brukes ofte ukritisk blant flere. Noen ganger virker dette språket fullstendig løsrevet fra den virkelige verden, og vi får inntrykk av at de som skriver sitter i en boble.»

Vi ser også at interessen for godt språk bre seg - sakte, men sikkert. Blant annet vokser etterspørselen etter språkkyndige innholdsdesignere som hjelper kundene, også i privat sektor, med klar kommunikasjon. Som et konsulenthus med mange ukjente begreper i hverdagen vår, ser vi også selv verdien av å forenkle og tilpasse kommunikasjonen til målgruppene våre.

Kommunikasjon har aldri vært en enkel kunst. Dersom vi skal lykkes, må vi kommunisere slik at mottakerne forstår. Enten det er på en nettside med et mangfold av gjester som kommer på egen hånd, eller i et kundemøte med god blikkontakt og tolkning av kroppsspråk over bordet (eller gjennom skjermen).

Stammespråk og vidløftige konseptnavn må etter hvert vike for klart språk og kreativ, god kommunikasjon. Fordi det er det kundene og brukerne våre vil ha.