Aller først; Jeg mener ikke å kritisere myndighetene for de tiltakene de har iverksatt ovenfor næringslivet, og jeg er oppriktig glad for at de har gjort en hel del, som jeg mener vitner om at de er i gang og det kan komme mer.

Men, jeg sitter med et spørsmål om strategien som jeg må få dele: Hvorfor vil man at så store deler av næringslivet skal permittere sine ansatte og dermed ikke jobbe?

Ja, vi i mitt selskap, VU Valen-Utvik, har mistet absurd mye av våre oppdrag. Mars skulle vært måneden hvor vi skulle omsette all time high i vår snart 11 år lange historie. Nå ser det ut til at det blir all time low. Det meste av foredrag, workshop og kurs er avlyst, samt at flere av våre faste kunder også er rammet hardt av dette, og justerer ned sine avtaler med oss.

Det er med andre ord ikke tvil om at dette er tøft, og at det påvirker oss i stor grad, men - slik jeg ser det – er det da tid for å jobbe på, hardere enn noen gang før.

Tenke nytt, lage nye konsepter og tjenester, grave frem muligheter vi ikke ante fantes, snu hver stein, gå gjennom hver eneste prosess - hos oss og hos våre potensielle kunder – så vi kan se hvordan vi kan tilby noe som målgruppen vår opplever som verdifullt.

Men dette vil ta tid, og i denne tiden (to uker, en måned, tre måneder - jeg aner ikke), og i den tiden har vi liten, ingen eller særdeles usikker inntjening. Vi er åtte stykker på #teamVU, og det er kun Glenn og jeg som er ansatt i selskapet. Resten av gjengen jobber som freelancere for oss, og enkelte har flere andre oppdrag eller prosjekter i tillegg til oss (som selvfølgelig også påvirkes av dette). De faste kostnadene våre er i all vesentlighet knyttet opp mot lønn til ansatte og freelancere, i tillegg til et kontor vi har i Oslo.

Så med regjeringens hjelpepakke til næringslivet, så er min mulighet å permittere de ansatte i VU Valen-Utvik, altså Glenn og meg selv. Våre freelancere har fått skissert en mulighet at de skal få en viss hjelp av staten, men ingenting av det har blitt noe konkret enda. Vår mulighet i VU er dermed å permittere oss som er fast ansatt, slik at vi kan fordele de timene og den jobben vi har, på freelancene våre, som ikke har den samme tryggheten som vi faste har.

Men dette er jo ikke tiden for å være permittert og ikke jobbe! Jeg blir helt nervevrak av tanken! For meg er det det samme som å sørge for VUs sikre død når vi kommer på andre siden av denne koronakrisen. Det er jo NÅ vi må jobbe på som gale, for å ruste oss best mulig for tiden som kommer etterpå! Så, hvorfor gjør vi ikke som danskene?

Tenk om jeg kunne sikret mitt #teamVU 90 prosent av timelønn og oss faste ansatte 75 prosent av vår lønn, i en periode frem til 1. juni, sånn som i Danmark? Da kan jeg love deg at i hvert fall vi åtte i #teamVU hadde gitt full gass, for å lage nye produkter og tjenester, hjelpe andre der vi kan, tørre opprettholde vårt forbruk som igjen sikrer andres inntjening -- og vi hadde kunne fokusert mindre på å justere farten ned, men heller gitt gass «200 prosent», for å fikse dette her.

Så til Erna Solberg og co; Nå er vi klare til å bidra - hele hurven! Vi vil jobbe, selv om det vi gjør nå handler mer om å lage strategier, prosesser og utvikle tjenester, som vi kanskje ikke vil tjene penger på riktig enda. Gir du oss et par måneder nå, er jeg sikker på at kostnaden for Norge totalt sett blir lavere.

Jeg kan ikke fatte annet enn at det er riktigere for Norge at vi gir gass og opprettholder forbruk nå, enn at vi permitteres og tempoet i økonomien vår går dramatisk ned.

Eller - hva sier dere andre?