Podkasten Tinius Talks presenteres på Kampanje.com etter avtale mellom Stiftelsen Tinius og Kampanje og uten noen form for økonomiske bindinger.

Er blokkjede-teknologi et nyttig verktøy for journalister? Det er et spørsmål Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, stiller sine gjester i den nyeste episoden av podkasten Tinius Talks. Med seg i studio har hun Simen Reynolds, forretningsutvikler i selskapet Blockchangers, og Walid Al-Saqaf, lektor på Södertörn University.I podkasten diskuterer panelet om blockchain-teknologi kan forhindre utviklingen av fake news?

- Blokkjede-teknologiens viktigste løfte er å dokumentere opphav, som betyr at du kan spore originalt innhold helt tilbake til da det først ble laget, sier Walid Al-Saqaf.

- Du kan også spore videoinnhold tilbake til publiseringsdato og finne ut hvem som publiserte innholdet første gang. Hvis man lagrer en video i en blokkjede fra start, kan man med høy sannsynlighet bevise at kopier som publiseres senere er falske, forklarer Al-Saqaf.

- Kan være vanskelig å avdekke
Løken Stavrum spør om man på denne måten kan stanse utviklingen av «deepfakes».

- Det å aktivere geolokasjon eller andre sporingsmekanismer i videofiler for å vite mer om opphavet fungerer kun hvis den som først publiserer filen er ærlig. For selv om du ikke kan forfalske filens opphav, kan du sørge for at en falsk video ikke knyttes opp mot den ekte videofilen, sier Simen Reynolds.

- Hvis noen bevisst prøver å lure deg kan det være vanskelig å avdekke, mener han.

- Sikker lagring Men panelet er enige om at man ikke kan avvise verdien av blokkjede-teknologi i journalistikken.

- Blokkjede-teknologi i journalistikken kan blant annet brukes til sikker lagring av innhold, til å forhindre sensur og til å sikre journalister og andre innholdsprodusenter rettigheter til sitt eget materiale, sier Reynolds.

- Steemit.com er et eksempel på en plattform som distribuerer journalistikk med blokkjede-teknologi. Et annet prosjekt, Civil.co, gir leserne incentiver til å godkjenne eller avvise journalistikk med en egen kryptovaluta. Målet er å øke kvaliteten på innholdet, sier Al-Saqaf.

I podcasten forteller Walid Al-Saqaf at brukervennligheten til blockchain-teknologi fortsatt er lav.

- Teknologien vil ikke bli tatt i bruk av de store massene før systemet som kobler brukere til blokkjeden blir enklere å bruke. Men hvis man vil at teknologien skal bli mer brukervennlig må man også akseptere at noen aktører får mer makt for å hjelpe andre med transaksjoner, sier Al-Saqaf.

- Det er vanskelig fordi alle som eier kryptovaluta må beskytte sitt eget private passord (private key), og ikke gi det fra seg til en sentral autoritet. Gjør man det risikerer man å bli hacket, sier han.

- Må teste selv
Panelet mener journalister ikke må nøye seg med å rapportere om blockchain-teknologi. De må bruke teknologien selv.

- Det er kanskje lettest å begynne på nettsiden metamask.io. Der kan du utforske kryptovalutaen Ethereum, og lage en testbruker på noe som heter Ropsten. Du bruker ikke reelle penger, men får testet id-løsninger, signeringsverktøy og mer, sier Reynolds.

- Prøv det. Jeg har aldri lært noe på ordentlig uten å teste noe selv, sier Al-Saqaf.

Lytt til episoden om blockchain-basert journalistikk her (på engelsk).