DN gjorde en undersøkelse om digital kompetanse blant norske ledere i fjor vår. Siden da har det blitt ment mye om hvor dårlig stilt det er med den digitale kompetansen i ledelse og styrer i norske selskaper.

Løsningen som gjerne presenteres er å øke kompetansen hos ledere og lage en digital strategi for virksomheten. Tilsynelatende er det slik at så snart ledelsen er digitalt kompetent, og man har en digitalstrategi på plass, så er det bare å trykke på knappen - så blir man en digital suksesshistorie.

Vår erfaring som digitale konsulenter er at det dessverre ikke er så enkelt. De fleste modne virksomheter har strukturer som er tilpasset en etablert forretningsmodell. Nye måter å gjøre ting på vil utfordre det etablerte, og ledere risikerer både posisjon og inntekter. Dette er en viktig årsak til at mange selskaper ikke evner å innovere. 

Mange av de samme store selskapene har dessuten en kontrollorientert kultur. Folk belønnes for forutsigbarhet og å unngå å feile. Dette i kontrast til selskaper som lykkes med digitalisering; de har en flat struktur og en tillitsbasert kultur. Når man jobber med digital tjenesteutvikling og innovasjon er det avgjørende å jobbe iterativt, prototype, teste og lære av ting som ikke fungerer. Det er ikke mulig i en kontrollorientert kultur.

Det er organisasjonen rundt toppledelsen som skal utføre selve arbeidet. Og denne arbeidsstokken av utviklere, designere, rådgivere og leveranseledere har aldri vært mer attraktiv enn i dag. De kan velge og vrake i jobber. Vår hypotese var at de neppe ønsker å jobbe i en kontrollfiksert organisasjon med endringsaversjon.

Derfor ville vi se nærmere på hva det er som faktisk skal til for å få disse høyt ettertraktede ekspertene til å trives på jobben og yte sitt beste. Gjennom bransjebloggen «3min», som finansieres av Making Waves, laget vi derfor en spørreundersøkelse som kartlegger hva folk i bransjen vår virkelig bryr seg om. Ettersom vi oppfordrer alle som jobber med disse fagområdene til å delta, deler vi nå også resultatene åpent i etterkant. 

Vår analyse er at disse funnene viser at mange virksomheter vil slite betydelig med å tiltrekke seg og beholde digitale talenter uten å endre kultur og lederstil.

Så hva fant vi? I undersøkelsen spør vi om hvor viktig 16 faktorer er, og i hvor stor grad eksisterende arbeidsplass leverer på faktorene. 

Et av de største gapene mellom forventninger og virkelighet finner vi på spørsmålet om endringsevne og innovasjon. De ansatte mener dette er viktig, men er ikke overbevist om sin egen arbeidsplass’ evne til å møte fremtiden. Størst er differansen blant in-housemiljøene i privat og offentlig sektor og i organisasjonslivet. Det samme avviket tegner seg på spørsmålet om visjon og plan for fremtiden. 

Vi har også spurt om forventningene til øverste ledelse. Her er det mest interessant å dykke ned på sektornivå, der det er betydelig forskjeller: Mens oppstartsselskapene vurderer ledelsen som strålende, men ikke synes det er så viktig, er misnøyen stor i in-housemiljøene i privat sektor og i organisasjonslivet.

Vår analyse er at disse funnene viser at mange virksomheter vil slite betydelig med å tiltrekke seg og beholde digitale talenter uten å endre kultur og lederstil.

Blant de mer overraskende funnene ser vi at lønn ikke er blant de tre viktigste faktorene for folk i bransjen vår. Arbeidets innhold, balanse mellom jobb og privatliv og kultur/sosialt miljø trumfer faktisk hard cash når folk skal plukke ut de tre viktigste faktorene av 16. Dette funnet er særlig interessant fordi lønn ofte rangeres som en svært viktig faktor, om ikke den viktigste, i arbeidslivet.

Samtidig er vår egen erfaring at lønn er viktig, men også at lønn oppleves mer som en hygienefaktor enn en differensiator. Så lenge folk har godt nok betalt, er det andre faktorer som får folk til å velge og bli værende i en jobb. På dette punktet samsvarer undersøkelsen til en viss grad med forventningene våre - selv om vi nok hadde regnet med å se lønn på topp tre.

At arbeidets innhold er viktigst er jo langt fra overraskende, i en kreativ bransje bestående av fageksperter. Men at viktigheten av balansen mellom jobb og privatliv og kulturen/det sosiale miljøet trumfer en rekke andre faktorer - som for eksempel faglig miljø, samarbeid med kolleger og mulighet for karriereutvikling - var overraskende for oss. Dette resultatet tror vi også bransjen og kundesiden bør ha i bakhodet.

Med 1.190 respondenter fra en rekke fagområder og sektorer, som gir poeng til og rangerer viktigheten av en rekke faktorer i arbeidslivet, gjemmer det seg mange interessante funn et stykke ned i dataene. Vi er så heldige å ha ansatt en ekspert på datajournalistikk, som identifiserer interessante korrelasjoner for oss. I dagene fremover kommer vi til å publisere saker på 3min etter hvert som nye sammenhenger trer frem for oss.