Da norske mediehus i slutten av januar besøkte Facebook for å lære om deres satsning på nyheter så det ut som om de alle gikk inn døren med bøyd nakke. Nederlaget syntes åpenbart, etter mange års investeringer og kamp mot gigantene. Nå nedbemanner og omorganiseres det over en lav sko. Bunnlinjen smulder vekk når Facebook og Google spiser seg stadig dypere inn i norske reklamebudsjetter.

Niåringen min ser ikke lenger på tv fordi hun ikke kan velge episode selv, eller hoppe til neste når rulleteksten kommer. Om hun en sjelden gang ser på tv, bytter hun kanal når reklamepausen kommer. Det er Netflix og strømmetjenesten til NRK som gjelder. Jeg har skrudd av muligheten for at tv-apparatet fra LG skal kunne rapportere tilbake til Sør-Korea at hun ser på Netflix, og vise tilpasset reklame. Stemmestyringen til tven er også skrudd av. Vi er begge såpass opptatt av personvern at våre samtaler ikke skal lyttes til, sendes, lagres og analyseres av algoritmer hos LG.

Når en konserndirektør i et norsk mediehus uttaler at de vet utrolig mye om meg, blir jeg skremt. Ta et minutt og tenk over hvordan det føles når en totalt fremmed forteller deg at han vet alt om deg.  Hva du heter, hvor du bor, hva dine interesser er og hvem dine venner er. Man gjør en tenåringsjente vettskremt før siste setning er fullført.

Aftenposten fikk sin logo på nett hacket allerede i 1999. Norske nettaviser har mer enn en gang blitt hacket eller misbrukt for å spre datavirus gjennom falske annonser til sine lesere. Velkjente Forbes Magazine tvang nylig sine lesere til å skru av adblockere for å kunne lese deres artikler. En sikkerhetsforsker gjorde som han fikk beskjed om, og fikk øyeblikkelig datavirus inn på sin maskin fra et av reklamenettverkene som ble brukt av Forbes. En nesten samlet sikkerhetsbransje anbefaler bruk av adblocker. Ikke for å slippe reklame, men for å beskytte deg mot datavirus.

Facebook, Twitter og Google har gått til ekstreme tiltak for å beskytte sine brukere. De vil vite alt om deg, men de vil ikke at andre skal kunne identifisere deg, gi deg datavirus eller på andre måter lokke deg vekk fra deres tjeneste. Du er tross alt produktet de selger.

Tilsvarende har norske mediehus gjort få, om noen synlige endringer i det hele tatt, for å sikre deg og din datamaskin. Et hederlig unntak er Morgenbladet, som for kort tid siden annonserte at de går over til å kryptere alle sine nettsider som standard, de har også gjennomført en rekke andre tiltak.

Sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen uttalte i den anledning at folk har et bevisstløst forhold til datasikkerhet. Samtidig sier han også at det ikke er gjort noe foreløpig fordi det ikke foreligger noen konkrete problemstillinger. Jeg minner på at problemstillingen dukket opp på Aftenpostens digitale forside allerede i 1999.

Før levde mediehusene av tillit. Nå synes det stadig mer at de lever av penger, mens tilliten smuldrer vekk.

Jeg ønsker god norsk journalistikk også i fremtiden. Jeg er villig til å betale for den, fortrinnsvis i digital utgave. Jeg både forstår og aksepterer at deler av betalingen er opplysninger om meg. Jeg har ingen problemer med målrettet og relevant reklame.

Årsaken til at jeg i likhet med så mange andre i sikkerhetsbransjen anbefaler adblocker, er at jeg som bruker ikke har særlig stor tillit til at mediehusene ivaretar min sikkerhet, og det rammer mitt personvern. Den tilliten nyter Facebook, Google og ikke minst Netflix godt av.

Nå har Brendan Eich, tidligere grunnlegger og leder av Mozilla, lansert Brave. Det er en ny nettleser som er bygget på enkle prinsipper, den:

- Blokkerer reklame for å senke tiden det tar å laste siden

- Blokkerer datavirus fra å kunne bli distribuert via sårbare reklamekanaler

- Bruker kryptering overalt hvor det er mulig for bedre sikkerhet og personvern

- Blokkerer muligheten for at du blir personlig sporet på tvers av ulike tjenester

- Muliggjør mikrobetalinger fra brukeren for å få tilgang til reklamefritt innhold

Brave har innebygd funksjonalitet for å sperre visning av reklame (adblocker), men det nye er at den også kan erstatte reklame på dine sider med reklame de selv serverer via en egen sikret løsning. Det er en løsning som lover å ivareta din sikkerhet og personvern bedre enn alle andre. Det kreves ikke mye for å forstå at dette kan bli en stor utfordring for en mediebransje i motbakke.

Gjennom BankID har samtlige norske banker og en rekke andre brukersteder fått standardisert metode å identifisere brukerne på. Den er også sikker. Amazon har i mange år hatt sin «1-Click» løsning som gjør kjøp av produkter lekende lett etter registrering. Det nærmeste vi kommer i media er Schibsteds SPiD. Løsningene ellers hos norske mediehus fremstår ofte som rotete, tungvint og dårlig sikret.

Før levde mediehusene av tillit. Nå synes det stadig mer at de lever av penger, mens tilliten smuldrer vekk. Mediehusene vet selv verdien av tillit, og de må gjøre seg fortjent til den fra sine digitale lesere.