- Målet er at Norge skal være blant de mest innovative landene i Europa. Gjennom forskning og innovasjon skaper i morgendagens arbeidsplasser. Regjeringen vil løfte konkurransekraften til næringslivet. Vi kan ikke være billigst, derfor må vi jobbe smartere, sier næringsminister Monica Mæland.

I statsbudsjettet som legges frem i dag slår regjeringen et slag for innvoasjon og gründerskap ved å dele ut 315 millioner kroner på å få frem gode gründere og fordeler pengene på følgende måte.

  • 110 millioner kroner til å styrke ordningen for etablerertilskudd i Innovasjon Norge
  • 70 millioner kroner til å styrke Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd
  • 50 millioner kroner til å øke miljøteknologiordning i Innovasjon Norge
  • 30 millioner kroner til å styrke de teknisk-industrielle instituttene
  • 20 millioner kroner til å styrke forskningsprogrammet Forny2020 i Norges forskningsråd
  • 10 millioner kroner til å styrke programmet for teknologier som har en bred samfunnsmessig betydning

Regjeringen sier de skal «satse på kommersialisering av gode ideer» og «kommersialisering er å bygge en forretningsmodell rundt en idé og bringe den til nye markeder». Dette skal blant annet skje gjennom en styrkning av Forny2020 i Norges Forskningsråd med 20 millioner kroner. Forskningsprogrammet får med dette 130 millioner kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

- Det er to sentrale prioriteringer vi er fornøyd med. Det ene er at det skal satses på et innovativt næringsliv, det handler om å styrke omstillingsevnen i norsk næringsliv gjennom forskning og kommersialisering av forskningsresultater. I tillegg skal regjeringen styrke satsingen på den grunnleggende forskningen for å utvikle det vi kaller et verdensledene forskningsmiljø, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén,

- Et budsjett med godt utgangspunkt
IKT-Norge er fornøyd med flere av bevilgningene til IKT- og digitalsatsing i statsbudsjettet.

- IKT-Norge er glade for økning til støtte til forretningsengler med 50 millioner kroner. Dette vil utløse minst 100 millioner til bedrifter med vekstpotensialet. Det er viktig at denne ordningen blir fleksibel i forhold til at man ikke fordeler dette direkte til mellomleddene (inkubatorene, red. anm.), men til de kvalitativt beste virksomhetene, sier Heidi Austlid, administrerende direktør IKT-Norge.

Videre trekker Austlid frem at IKT-Norge er fornøyd med at selskapsskatten settes ned.

- Vi har forventninger til at bedriftene nå vil investere mer i digitale løsninger, sier Austlid.

Hun legger til:

- Regjeringen foreslår å sette av 75 millioner til en ny medfinansieringsordning for små- og mellomstore IKT-prosjekter. Dette betyr at Difi kan støtte deler av prosjektenes investeringskostnader, og finansordningen skal prioritere prosjekter som gir god lønnsomhet. På denne måten kommer man til å bruke samfunnets ressurser mer effektivt. Dette synes IKT-Norge er veldig bra.

Austlid stiller seg, sammen med Torgeir Waterhouse, positiv til at Kunnskapsdepartementet vil innføre en prøveordning med programmering som valgfag i skolen.

Les mer her: Koding blir valgfag på ungdomsskolen

- Det er bra at man har fått på plass en prøveordning med programmering i valgfag i skolen, men det er viktig at man ikke sitter stille og venter når dette gjennomføres. Man må se på resultatene og implementere ordningen flere steder, sier Torgeir Waterhouse.

- Tøffere digitalkrav:

Torgeir Waterhouse i IKT-Norge mener det er viktig at det stilles digitaliseringskrav til alle som får etablererstipend.

Dobler satsingen på etablerertilskudd
Regjeringen setter av 110 millioner kroner til potten for etablerertilskudd i Innovasjon Norge sørge for at gründere og bedrifter kan teste ny teknologi.

- Vi mer enn dobler satsingen på etablerertilskuddet sammenlignet med fjoråret. Fremtidens arbeidsplasser blir skapt av mennesker som tør å ta en sjanse, og som satser på egne evner, ideer og ressurser. Mange gründere ønsker drahjelp i en veldig tidlig fase. Disse vil vi hjelpe frem.

Etablererstipendet har blitt prioritert av regjeringen i 2015.

Les mer her: Regjeringen vil fylle på gründerpotten 

Torgeir Waterhouse i IKT-Norge mener det er viktig at det stilles digitaliseringskrav til alle som får etablererstipend.

- Du burde ikke få etablererstipend om du ikke har en digital tilnærming. Det må generelt stilles tøffere digitaliseringskrav. Det betyr ikke at alle skal være heldigitale, men uansett hva du skal drive med så bør du ha et digitalt perspektiv på det.

- Det man kan se antydning til mange steder i budsjettet, at det brukes like mye på byråkrati som handling. Mer penger bør gå over i handling.

Waterhouse trekker også frem at er er bra at det endelig blir lik moms på digitale og printbaserte medier.

Satser mest på marin innovasjon
Hovedprioriteringen i Nærings- og fiskeridepartementets budsjett for 2016 er å styrke omstillingsevnen i næringslivet. Gründerskap og kommersialisering, bedre rammevilkår for maritim næring og maritim forskning er viktige stikkord for budsjettet.

- Norsk økonomi går fra særstilling til omstilling. Vi trenger både fornyelse i eksisterende bedrifter og flere nye, innovative bedrifter. Innovasjon er nøkkelen til fremtidig velstand, bærekraftig vekst og trygge arbeidsplasser. Med regjeringens budsjettforslag vil vi styrke konkurransekraften til næringslivet, sier næringsminister Monica Mæland.

- Marin sektor er svaret på mange av de utfordringene verden står ovenfor, og regjeringen vil satse på marin forskning. Men vi må sørge for at forskning munner ut i innovasjon og næringsutvikling, enten det handler om å modernisere den tradisjonelle fiskeindustrien, utvikle en bærekraftig oppdrettsnæring eller legge til rette for helt nye næringer basert på ressurser fra havet, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.