Vi som jobber med reklame og kommunikasjon forvalter en makt. Vårt fag er å påvirke mottakerne av det vi lager, og våre bidrag påvirker samfunnet. Historiene vi forteller, menneskene vi viser, språket vi bruker, mediene vi velger og mye mer. Alt inngår i helheten. Så vi må forvalte denne makten med omhu. La oss si at for eksempel Frp banker på døra og vil ha oss til å lage stigmatiserende reklame? Hva svarer man da? Da svarer man nei.

Men noen i Drammen svarte ja, så nå er vi her.

De ansvarlige har allerede fått en del velfortjent voksenkjeft av politikere, veldedige organisasjoner og bransjekolleger. Heldigvis melder byråleder Mette Adamsen at hun synes det er bra at bransjen diskuterer virkemiddelbruk. Så jeg tar henne på ordet og gjør det. Omtrent 20 prosent av befolkingen har flerkulturell bakgrunn, og halvparten av barna med slik bakgrunn oppgir i 2024 å ha opplevd rasisme. Det er viktig at vi som bransje tar et krystallklart standpunkt og sier at rasistisk reklame aksepterer vi ikke.  

Nå har det seg sånn at jeg er oppvokst på østkanten og bor på Tveita, og det gjør meg nok ekstra sur. Tveita er det fineste stedet jeg har bodd. Stedet ble bygget ut på 60-tallet for å tilrettelegge for byens befolkningsvekst. I dag bor det 6.000 mennesker her. Vi har fantastisk utsikt, mangfold, bilfrie veier til både skole og barnehager, supert kollektivtilbud og Østmarka som nærmeste nabo. Vi har både andelsgård og Tveten gård, med islandshester og søndagsåpen kafé drevet av frivillige. Vi har også tre svære 13-etasjes høyblokker som er et landemerke i byen.

Les også: - Jeg er fra Tveita og protesterer

Et landemerke som Los & Co nå har brukt som virkemiddel i skremselspropaganda.

God reklame er «truth well told». Og så har vi denne Frp-reklamen, da.

Los & Cos filosofi er at de «forener innsikt med ideer for å endre vaner». Men det er jo ikke sant at østkanten er det farligste stedet i Oslo. Ifølge en rapport fra Politiet skjedde 56 prosent av ungdomskriminaliteten i indre by. Likevel legges handlingen til gjenkjennbar østkant. Kan hende var ikke dette intensjonen, men for de 50.000 menneskene som bor i Alna bydel og de hundretusener i resten av byen som vil kjenne seg igjen, så bidrar lokasjonen til å forsterke det splittende budskapet.

Det verste er plott og casting. Det finnes ingen tvil om ønsket etterlatt inntrykk. Hovedfokuset er på ungdom med innvandrerbakgrunn som gjerningsmenn. Offer- og helteroller er fylt av etniske nordmenn. Det spilles på frykt og stereotypiseres i en «oss-mot-dem»-fortelling. Det er ingen mester i propagandatriks som står bak dette. Heldigvis, får man si, for godt håndverk hadde vært mye farligere enn de billige og gjennomsiktige grepene som vi utsettes for av Los & Co og Frp.

Angående propagandatriks og virkemiddelbruk. Overforenkling er også et velkjent grep. Komplekse problemstillinger fremstilles som om de er enkle og har enkle løsninger. Som at mer synlig politi i gatene er løsningen på gjeng- og ungdomskriminalitet.

Det er ikke noe tvil om at ungdomskriminalitet er et problem. Det er vel heller ingen tvil om at sosial ulikhet og økende forskjeller ikke er en oppskrift på et harmonisk samfunn. På østkanten har vi mangfold. Det er en verdi, men det medfølger også utfordringer. Utfordringer som må løses på en konstruktiv måte.

Det er trist å vite at man har reklamekollegaer som synes det er et ok svar på disse utfordringene at man konstruerer en sannhet om ungdommer med flerkulturell bakgrunn og gjør dem til representanter for et fåtalls handlinger. Tror dere at mer utenforskap er veien til et bedre samfunn? 

Det hjelper ikke å ha en klok takhøyde for intern diskusjon når man utøver en uklok bruk av reklamehåndverket og krydrer det med lettbeint ansvarsfraskrivelse, som Adamsen gjør i sitt svar til Kampanje. Har man skapt reklamen må man også kunne stå, og svare, for innholdet. 

Alle involverte burde skamme seg. Og det burde beklages for mer enn at man ikke klarte å hente inn tillatelse for bruk av politibil. 

Les også: Los & co innrømmer blemme i omstridt Frp-film