I FrPs nye valgkampfilm er det mørkt. Truende blikk. Unge gutter i hettegensere. Kameraet viser grå blokker og Oslo-natt – på Tveita.

Det er der jeg er fra.

Tveita var det første stedet familien min bodde da vi kom til Norge. Jeg spilte fotball der til jeg var 14. Jeg lærte norsk i barnehagen, fikk mine første venner – og begynte å finne fotfeste i et nytt land. På grusbanen ved skolen lærte jeg at det fantes regler som gjaldt alle, uansett bakgrunn. Trenerne våre var strenge, men rettferdige – de forventet at vi kom presis, hilste ordentlig og spilte som et lag. Det handlet ikke bare om fotball. Det handlet om å høre til.

Men i FrPs film er det ikke plass til min versjon av Tveita. Ikke til virkeligheten slik jeg kjenner den. I stedet får vi en gammel klisjé: østkantungdom med mørk hud, hettegenser og maskering – ute etter å «ta deg, hvite nordmann». Det er ikke en samfunnsskildring, det er en skrekkfilm. En importvare fra den amerikanske høyresiden, med frykt, angst og moralpanikk som hovedbudskap. Fox News på norsk.

Jeg vet godt hvordan det er å vokse opp i et område som ofte blir brukt som bakteppe for politisk fryktretorikk. Når stemmen din sjelden blir hørt, men ansiktet ditt ofte blir brukt som skremsel. Først i aviser. Nå i reklamefilmer.

Dette er ikke kommunikasjon. Det er et kalkulert forsøk på å splitte.

Filmen er laget av reklamebyrået Los & Co, på bestilling fra FrP. Den gikk viralt. Ikke fordi den rørte noen. Ikke fordi den løste noe. Men fordi byrået bommet – grovt. Med godkjenning fra politiet, til og med. Og hvem sto bak? FrP – partiet med et lass med dømte politikere i nyere norsk historie. Likevel er det de med feil bakgrunn og feil postnummer – som skal fremstilles som trusselen.

Tveita har utfordringer. Det er det ingen som benekter. Men det finnes også drømmer, fellesskap og innsatsvilje. Ungdommer som trener etter skolen. Mødre med to jobber. Pensjonister som møtes på senteret. Fotballtrenere som bruker fritiden på å forme gode mennesker. Folk som bygger opp – mens andre bruker millioner på å rive ned.

Jeg jobber med kommunikasjon. Og én ting jeg har lært, er at god kommunikasjon bidrar til bedre beslutninger – i politikk, næringsliv og samfunn. Denne filmen gjør ikke det. Den skaper ikke forståelse. Den samler ikke. Den løser ingenting.

Den sprer bare mistenksomhet – og kaller det trygghet.

Vi fortjener bedre. Ikke bare vi på Tveita – men hele Norge.