Uka begynte og sluttet med Zalo. Først med en KI-generert annonse laget av Sivert Ridderseth. Seks annonser på to minutter – «noe et kreativt byrå normalt ville brukt seks uker på», ifølge ham.

LinkedIn var helt over seg. 1500 kommentarer fikk han på det. Endelig, tenkte folk, kan vi erstatte disse irriterende kreative folka, fotografer, tekstforfattere og omtrent alle andre fagfolk.

Men så, litt senere i uka, dukket det opp en ekte Zalo-annonse. En som kommer til å stå igjen som en av årets beste. Laget av Try.

Alle kopper og kar er ekte, og møysommelig plassert. En fotograf har tatt bildet. 

Hva er forskjellen på disse to annonsene? Signalverdien. Du ser det selv. Den til høyre er mer verdt, rett og slett. 

Hvorfor? Fordi den har tre signal-bærende innsatsfaktorer: mot (ikke vise logo/lage en klassisk reklameplakat), innsats (krevende, både å komme på og skape) og intensjon (noen har tenkt hardt på hvordan de skal få deg til å tenke på Zalo).

Som Rory Sutherland påpeker i Alchemy: Kreativitet er effektivt nettopp fordi vi vet det er krevende og dyrt å være kreativ. Signaler må være kostbare for å bety noe. 

Derfor inviterer vi ikke til bryllup med en kalenderinvitasjon i på Gmail. Vi trykker dyre kort, og skriver navnene våre med penn. Vi vil vise mottaker at dette er viktig. 

Hvis jeg ikke bryr meg nok til å bruke mer enn to minutter på det jeg skal fortelle deg, hvorfor skal du bruke tid på å høre etter?

Denne kommentaren ble først publisert som et innlegg på LinkedIn og er gjengitt med tillatelse.