Trånn var en eplekjekk siddis med nifse tatoveringer og masse attitude. I mediebransjen var han et kjent fjes som mange kjente fra Discovery Channel, Specific Media og så Strossle som senere ble til Azerion. Trånn gikk ut av tiden alt for ung, og ble funnet død forrige fredag.

Fra et lite, trangt lokale med et bordtennisbord som pult startet vi opp Strossle her i Norge, og i fellesskap utviklet vi selskapet fra oppstartsbedrift til en del av et multinasjonalt konsern i ti europeiske markeder.

Trånn hadde helt vanvittig kontroll på musikk og obskure metalsjangre og var dermed en kjempeartig samtalepartner og et friskt pust i en bransje der man stort sett ser og treffer folk som er temmelig like hverandre.

På jobb var han et arbeidsjern som var opptatt av kundetilfredshet og kvalitet. Hans profesjonalitet og moralske kompass skapte tillit. Tillit til Trånn som person og til Strossle som selskap. Trånn var også en kompromissløs fyr, bare navnet hans sier jo sitt: Rogalendingen likte dårlig å bli kalt «Trond» med Østlands-O, og byttet like greit navn til Trånn med Å for å beholde sin identitet.

Han var langt fra den mest pågående eller typiske selgeren man kan forestille seg, men han var suveren. Han brøt komplekst techpreik ned i forståelig språk, og han gjorde de han jobbet med gode. Han ble raskt en du ville gjøre forretninger med og han skapte sterke relasjoner til de han traff på sin vei. Han elsket å lage arrangementer og fester for samarbeidspartnere, og kundelunsjer ble fort starten på varige vennskap.

I takt med at Strossle vokste som selskap, vokste også Trånn. Han ble en høyt respektert leder som satte sin stolthet i å være en sjef han selv hadde villet ha. Resultatet ble et usedvanlig godt arbeidsmiljø og en nær relasjon mellom Trånn og teamet. Da Strossle ble kjøpt av Azerion i 2022 var Trånn et naturlig valg som norgessjef for den nye organisasjonen.

Han var nesten komisk opptatt av at ting skulle være på stell, ryddig og skikkelig utført, men ikke mer enn at han kunne sjokkere med de drøyeste vitser, gjerne på ganske upassende tidspunkt.

Han fremsto som en tøffing utad, men jeg kjente han som en omsorgsfull og lun fyr med dyp omsorg for sine omgivelser. Han var en omsorgsfull kollega, men også en hjemmekjær familiefar og stolt pappa.

Det er både rørende og trist å se hvor mange som føler seg berørt av Trånns død på et dypt personlig plan. Samarbeidspartnere og kunder som har hatt med Trånn å gjøre opp gjennom årene, har ikke bare mistet en bekjent, men en de følte de kjente og som også kjente dem.

Trånn har vunnet Spellemannsprisen og vært nominert til Edvardprisen for sin musikk. Han var produktiv og har skapt album som blir stående som bautaer i norsk black metal, med fans over hele verden.

Trånn var kollega, venn, makker, sparringpartner, utfordrer og kranglefant, men han var også så uendelig mye mer enn dette for så utrolig mange. På Azerion-kontoret sitter et team som har mistet mye mer enn en god sjef og kollega.

Livet kan føles både meningsløst og urettferdig. Trånns brå bortgang vil føles enda mer så, om den ikke minner oss om å ta vare på de vi er glade i.