Nidar har nylig trukket den svært mye omtalte filmen der vi møter en poserende Johannes Høsflot Klæbo i bar overkropp, med en pose Laban Seigmenn i den ene hånden. 

Filmen er ment humoristisk, skal vi tro Orklas kommunikasjonsdirektør Elisabeth Aanstad Ekheim. I siste pressemelding uttaler hun at de imidlertid ikke ønsker å provosere. Nidar har vist tidligere at de kan lage humoristisk og god reklame. Smash er kanskje det beste eksempelet på nettopp det. Likevel har de denne gangen bommet grovt på humor og i tillegg provosert. For hvor var humoren i denne filmen? Og hvor var Nidar? Filmen fremsto mer som et billig påfunn fra Don Draper og et gufs fra fortiden, enn en gjennomtenkt humoristisk reklamekampanje. At filmen nå er trukket er antagelig smart, men at den i det hele tatt ble godkjent og produsert viser samtidig dårlig dømmekraft. Den burde jo aldri sett dagens lys. 

«Don’t be dull» har Peter Field, gjerne omtalt som the Godfather of effectiveness, slått fast. Sagt på en annen måte: vær interessant. Er reklamen interessant, fungerer den. For å være interessant mener jeg man også bør være relevant. Denne reklamefilmen var verken interessant eller relevant. På sett og vis var den bare døll. I tillegg til at den er seksualiserende, potensielt bidrar til økt kroppspress og står i fare for å bryte markedsføringsloven. Nå som Nidar har trukket filmen bør de kanskje vurdere å børste støv av et solid reklamekonsept for nettopp Laban Seigmenn: Godt for de lekne. Filmene var både interessante og humoristiske.

Jeg er rimelig sikker på at Nidar hadde kommet langt bedre, og billigere, ut av det om de hadde børstet støv av dette konseptet og gjort det aktuelt igjen - gjerne med langrennslandslaget i hovedrollen.