Mye har vært skrevet om Nidars siste reklamefilm der vi møter en poserende Johannes Høsflot Klæbo i bar overkropp, med en pose Laban Seigmenn i den ene hånden. Noe av det merkeligste jeg har lest, er Fredrik Horns kommentar på Kampanje.

Les mer: - Reklamefilmen burde aldri sett dagens lys

Horn trekker frem Smash som et vellykket eksempel på å lage god og humoristisk reklame. I 2019 lagde Nidar og reklamebyrået Per Høj en Smash-reklame der de tullet med nordlendinger, da med referanse til Rorbua. I filmen sitter en gjeng «karikerte» folk fra nord og koser seg mens de spiser Smash fordi «det skal godt gjøres å spise bare én». Relevant? Jeg vet ikke, sannsynligvis ikke. Interessant? Ja. Hvorfor? Fordi reklamen er overraskende, rar, annerledes. Mange elsket den, andre hatet den. En slik dikotomi pleier å være en ganske bra oppskrift på engasjerende innhold. Også for seks år siden ble det reaksjoner, men salget økte i en periode med 28 prosent.

Horns referanse «Don't be dull» oversettes til «ikke vær kjedelig». Det er jo nettopp det Nidar har forsøkt i dette tilfelle. Det reklamebyrå og kunde har gjort er koble noe stereotypisk «deilig» med noe annet deilig, nemlig Laban. I starten forventer vi kanskje en parfymereklame eller noe fra moteverden, men når en kobler snacks til et slikt uttrykk bryter det med forventingene våre. Hvem ønsker ikke å se mer av nettopp reklamer som bryter med hva vi tenker vi skal se og overrasker oss litt?

Her ligger mye av humoren som Horn etterspør, men det stopper ikke der. Det er også morsomt når vi ser den «fabrikkansatte» Nidar-mannen som med sitt rare og tilgjorte glis sier at det «alltid kan bli deiligere». Her snakker vi kontrastfylle elementer i én og samme film. Mer av det! Hvis du skal peke på relevans, er det også mot slutten relevansen kommer inn. Nidar jobber på hver eneste dag for å lage Laban og annen snacks, deiligere enn kroppen til Klæbo. Søkt? Ja, selvfølgelig, det er også poenget - det at det er så søkt og teit er også det som gjør at vi aksepterer filmen og humoren.

Jeg synes også det er rart at Horn peker på Labans gamle konsept «Godt for de lekne». Jeg har sett gjennom noen av filmene på Youtube – som jeg også husker fra jeg var barn/ungdom – og synes ikke filmene kler tiden like godt. Når det gjelder kroppspress synes jeg heller ikke en kan trekke slutningen at fremstillingen av kropp på en slik måte = kroppspress. Det filmen gjør er jo å tulle med karikerte fremstillinger av typiske «deilige» kropper, og jeg tror verken unge gutter eller voksne folk er så uintelligente at de lar seg påvirke nevneverdig negativt av dette.

Jeg forstår godt at Nidar trekker reklamen, de føler vel at de ikke kan gjøre noe annet. Jeg synes allikevel det er litt feigt, hvorfor ikke stå i det og argumentere for hvorfor filmen tåler dagens lys? For jeg er, i motsetning til Fredrik Horn, rimelig sikker på at de hadde kommet bedre ut hvis de hadde gjort nettopp det.

Les også: Skiforbundet: - Har full tillit til Nidars vurderinger