Kommentaren ble først publisert på Alf B. Bendixens LinkedIn-profil og er gjengitt med tillatelse. 

Hvem har skylden? Jeg leser stadig innlegg der det klages på all den kjedelige reklamen. De fleste innleggene er lite konstruktive. Like lite konstruktive som å si at det er reklamebyråene som lager reklamen og også den kjedelige reklamen. Så da ligger jo skylden der! Men det mener jeg ikke. Reklamen som går på lufta, er ikke et resultat av innsatsen og kompetansen til to-tre personer. Resultatet er avhengig av alle involverte.
 
For at reklamen skal bli mindre kjedelig, må briefene bli bedre.

Briefen kan bli tydeligere og ikke minst mer inspirerende og gi mer rom for kreativitet. Unngå bestillende briefer fra uerfarne konsulenter med lange sjekklister. Testene kan bli bedre ved å identifisere hva som er den viktigste responsen; altså den emosjonelle responsen.

Byråkonsulentene kan bli bedre, plannerne (som ofte er fraværende) må gis mer rom og tid til å identifisere og grave i hva som berører folk og bringe inn mer innsikt om målgruppen, de kreative kan bli bedre ved å gi dem mer tid og økonomiske ressurser til å jobbe mer med idéutvikling.

Innkjøperne kan bli bedre gjennom økt kompetanse rundt innkjøp av reklame (innkjøp av reklame er ikke et fag på siviløkonomistudiet eller på andre studier), og ikke minst kan produksjonsselskapene og reklamebyråene bli bedre ved at de får mer tid på etterarbeid og mere penger til å øke produksjonskvaliteten.
 
Hvor skal pengene komme fra? Svaret er enkelt: Gjør færre prosjekter og produksjoner. Wear-out eksisterer faktisk ikke. En reklame som fungerer i ett år, fungerer også i to, tre, fire og fem år. En reklame som ikke fungerer med en gang eller ila den første måneden, fungerer heller ikke om ett eller to år.

Med færre produksjoner blir det mer penger til hver produksjon.
 
For min egen del, så hoppet jeg i stolen da jeg ble presentert for en undersøkelse om kvaliteten i reklamebriefer på Festival of Marketing i London for et par uker siden. En undersøkelse viste at nesten 80 prosent av oppdragsgiverne mener at de laget gode briefer, mens bare fem prosent av reklamebyråene mener at de får gode briefer. Jeg tar min del av skylden for dårlige briefer. Og jeg håper at byråene begynner å si ifra når briefen er dårlig, istedenfor å bare snakke om den håpløse kunden i lunsjpausen med kolleger.

Skal vi på oppdragsgiversiden bli bedre, må vi få vite hva som er dårlig i det som kommer fra oss. Jeg har aldri blitt fortalt at briefen jeg ga til byrået var dårlig. Nå vet jeg at byråene ofte ikke har sagt ifra.

Til byråene: Si ifra! Vi tåler å høre at en brief er dårlig!
 
Så hvordan kan det bli mindre kjedelig reklame? For det første; slutt med klagingen på alle andre. Alle involverte må gå i seg selv.

Gjør færre, større og åpnere prosesser.

Alt kan gjøres bedre.