Mye er skrevet og sagt om statusen til norsk reklamebransje. Om økende reklameirritasjon, lavt kreativt nivå, eller om Laws of Growth er en velsignelse eller forbannelse. Det må vi fortsette med. Likevel kjenner jeg at debatten har blitt underlig smal. Skal vi utvikle oss som bransje, som organisasjoner og byråer, må vi få nesene opp fra lærebøkene og hodet ut vinduet.

Det finnes mye «best practice» rundt oss allerede. Fra merkevarer og byråer som har lykkes i et marked vi kjenner godt, nemlig vårt eget. De som faktisk har klart å skape kommersielle suksesser med reklame og kommunikasjon som virkemiddel. Alle de som evner å omstille all denne teori inn i de utroligste ting, i ulike organisasjoner og med ulike samarbeidspartnere.

Jeg tror jeg har mye å lære av dem. Hva de tenker, hvordan de jobber, og hvordan de fikk det til.

Så, rett før jul inviterte vi konkurrerende byråer og kunder vi ikke har, til å prate med oss. Vi ville lage en podcast om de som lykkes, for å lære av dem, og gjøre den læringen tilgjengelig for alle. Spoiler alert: De skuffet ikke!

Hanne Lill Johnsen i Finn.no og Anders Muurman Holm i Morgenstern kunne fortelle at de går de lengre enn de fleste i å ære «kontrakten» mellom publikum og annonsør, når de alltid forsøker å lage reklame folk liker å se. Da får Finn.no som regel mer enn de betaler for, ved at folk ikke skipper, at de husker det bedre, og gjør sanger og replikker til en del av sitt eget liv. Viktigst av alt, så leverer dette knallgode resultater for Finn, hver eneste gang. Hvis ikke det kan kalles «best practice», så vet ikke jeg.

Et annet beundringsverdig samarbeid er Posten og Pol, som har skapt en slags reklametradisjon med julefilmene sine. Bak alle priser og bransjeheder ligger det sterke resultater for hele tjenestetilbudet til Posten, som er langt ifra tilfeldig. For dem er ikke bare kreativitet et viktig hjelpemiddel, men det viktigste hjelpemiddelet for å nå gjennom støyen, og gjøre Posten mer relevant og attraktiv for flere. Her hadde Monica Solberg i Posten og Marius Eriksen i Pol mye på hjertet, og mye verdifulle erfaringer fra å gå den «ekstra mila». Når en av landets største, og statseide(!) bedrifter, setter kreativitet så høyt, da burde det være mulig for alle andre.

Vipps er en annen merkevare vi alle kan lære av. Lars Istre, Hanne Danielsen og resten av avdelingen har på veldig kort tid gjort suksess både her hjemme og i Norden, sammen med Try i Oslo og &Co i København. Selv om disse byråene begge er eksepsjonelle, er det interessant å høre hvor metodiske Vipps jobber, hvordan de forholder seg til teori og samtidig gir plass til kreativiteten. Måten de briefer på burde vært pensum, både på Westerdals og Handelshøyskolen.

Noen ganger må du bare høre fra de som fikk det til å smelle - fra kreatørene selv. Enten det er Try-teamet Sebastian Rasch og Mads Krogh, eller Øyvind Waage i Per Høj - så ligger det mye læring i å høre hvordan en suksess blir til («Das Chair2 for Volkswagen og Smash!). Det er jo kreatørene som skal lage ideene vi trenger, så fremfor å skole dem i hvordan markedsføring egentlig fungerer, kanskje vi heller skal spørre dem hvordan vi egentlig lykkes?

Er det rart at Anti hyller konkurrentene sine på denne måten? Ikke slik jeg ser det: Skal Anti bli et bedre byrå, skal norsk reklamebransje utvikle seg, og skal norske merkevarer få mer ut av kommunikasjonen sin - må vi utvikle oss alle sammen. Det kan vi gjøre hver for oss, eller så kan vi gjøre som utviklerne, dele og lære for å dytte faget fremover. Det starter med å se andres suksesser som en mulighet til å bli bedre selv.

Så, ring en konkurrent, mail en bransjekollega, eller ta en øl med noen du synes er flinke. Jeg er overbevist om at både du og det du lager blir bedre.

Heia konkurrentene!