Kosmetikkselskapet Maybelline kjørte i juni en omfattende kampanje som prydet Oslos bybilde. Der hadde selskapet utviklet en avatar med den nye teknologien kunstig intelligens (KI) for å markedsføre sin nye «Falsies Surreal Extensions Mascara». Avataren har fått navnet May, og er kosmetikkmerkets første forsøk på å slå sammen den virkelige og virtuelle verdenen for å markedsføre produktene sine.
- Når en maskara gir en transformasjon som er så surrealistisk som denne, må det noe like surrealistisk til for å introdusere den, sier Shivani Shah, som er en av toppsjefene i Maybelline i New York til Loyalty 360.
Avataren er laget i samarbeid med Ready Player Me, som er en ledende avatarplattform for blant spill. Innenfor metaverset vil brukere kunne bruke sminkeutseendet til sine egne avatarer.
- Vi er begeistret for å utvide Falsies-porteføljen vår ved hjelp av vår første avatar, som vekker liv til produktets surrealistiske vippeforlengelsesutseende og neste generasjons teknologi på en morsom og uventet måte, sier Shah.
- Viktig at politikerne kommer på banen
I fjor ble det innført en plikt til at all reklame der kroppsfasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering, skal merkes med et standardmerke. Per i dag er det ifølge Forbrukertilsynet uklart om bilder produsert med kunstig intelligens omfattes av disse reglene.
- Vi har fått noen spørsmål om KI-genererte bilder er omfattet av det nye regelverket om kravet til å merke retusjert reklame. Dette er noe som vi utreder per i dag, sa underdirektør Marit Evensen til Kampanje tidligere i vår.
Det var i forbindelse med at treningsgiganten Sats opp et reklamestunt foran Stortinget som startet en debatt rundt autogenererte bilder skapt av kunstig intelligens. Sats utfordret dagens forbud mot retusjert reklame med et bilde som var 100 prosent generert av kunstig intelligens. Treningsgiganten håpet at Barne- og familieminister, Kjersti Toppe, og Forbrukertilsynet umiddelbart så på saken og vurderte om det er behov for å endre eller presisere dagens regelverk.
Nå melder Forbrukertilsynet til Kampanje at de ikke vil ta stilling til en utredning før etter sommeren, noe kommunikasjonssjefen i Sats, Sebastian Kvarme, synes er «uheldig».
- Det viktigste er likevel ikke hva Forbrukertilsynet som forvaltende organ mener i denne saken, men hvordan Barne- og familieministeren velger å følge opp. Det er politikerne som har mandat til å endre markedsføringsloven, sier han og fortsetter:
- Det er viktig at politikerne kommer på banen her og sikrer at bildene merkes, konstaterer Kvarme.
Får støtte
Fotograf Pål Lauklie, har også engasjert seg i saken, og er enig med Kvarme. Lauklie spør seg selv om politikerne faktisk forstår hva denne teknologien innebærer.
- De første utkastene til håndheving av retusjeringsloven viste jo at de ikke hadde kompetanse på det feltet. Allerede leverer aktører som StableDiffusion og Midjourney fullstendig fotorealistiske stillbilder av mennesker, og denne teknologien er ennå i startgropa. Det er ikke vanskelig å se for seg hvor fort dette kommer, og hvor langt det kan dras, sier han.
I likhet med Kvarme mener han at statsråd Kjersti Toppe nå må komme på banen for å oppklare reglene, eller starte prosessen med å få på plass nye regler.
- Som det er nå, befinner vi oss i politisk og juridisk ingenmannsland, sier han og legger til:
- Som jeg ser det, finnes det to veier ut av dette. Enten at all reklame som er retusjert eller KI-generert må merkes, eller så må regelverket vi har i dag skrotes fordi det allerde er utdatert. Det aller dårligste alternativet er å ha et lovverk som ikke henger med i tiden, og tiden den går fort, påpeker Lauklie.
- Blir vurdert
Kampanje har snakket med Barne- og familieministeren som deler bekymringene for det kroppspresset som reklame kan utsette barn og unge for.
- I fjor sommer innførte vi ikke bare en merkeplikt for retusjert reklame. Vi presiserte og i markedsføringsloven § 21 at kroppspress er blant tema som en skal legge vekt på i vurderinga om reklame overfor barn bryter med kravene i loven om god markedsføringsskikk, sier Kjersti Toppe.
Ministeren synes det er positivt at Forbrukertilsynet vurderer denne saken.
- Forbrukertilsynet er faglig uavhengige, og det er viktig at de gjør selvstendige vurderinger av mulige brudd mot reglene i markedsføringsloven, sier Toppe.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe, sier det er satt i gang en gjennomgang i departementet om forbrukervernet til barn i digitale medium. - Her vil KI-skapt reklame som kan føre til kroppspress være blant tema som blir vurdert, sier Toppe. Foto: NTB.
Kommentér