Hei Tore! Vi laget ideen til Altibox. Her forklarer vi hvordan vi tenkte da, og hva vi tenker nå.

Apeks og Altibox har gått inn i samme rom. Et ganske trangt rom. Rollene, historien og kommentarene er ofte de samme. En jente sitter foran PC-en og spiller, underveis opplever hun grov hets fra andre spillere. Apeks gikk inn i rommet først, det betyr ikke at det blir deres rom. At man viser den samme virkeligheten, betyr ikke at man lager den samme ideen.

Altibox ville, som Apeks, gjøre flere oppmerksom på problemet. Virkeligheten overgår fiksjonen, derfor fant vi en jente som hadde opplevd hets, og skrev ned en del av kommentarene hun hadde fått.

Da vi gikk inn i dette rommet, visste vi at det ville være klare likheter med Apeks-jobben. Fordi vi viser den samme virkeligheten. Når vi likevel laget kampanje, var det fordi vi mener det er mulig å vise den samme virkeligheten, dramatisert på en annen innsikt, sett fra et annet perspektiv.

Innsikten i Apeks-jobben er at mange jenter bytter navn og lar være å snakke for å skjule at de er jenter. Den innsikten dramatiseres ved å la en gutt spille med jentestemme.

Innsikten i Altibox-jobben er at mange foreldre ikke aner hva barna deres gjør eller opplever når de spiller. Det er en lukket og fremmed verden for dem. Den innsikten dramatiserte vi ved å lage et konsentrat av kommentarene Mari hadde fått mens hun spilte. Kommentarene klippet vi sammen til en film vi viste til foreldrene. For å gjøre opplevelsen mer nær, plasserte vi Mari i rommet hvor filmen ble projisert.

Det er to jobber som viser den samme virkeligheten. Handlingen er den samme. Situasjonen og mange av ordene også. Det er to forskjellige innsikter i den samme problemstillingene. Begge filmene er dramatisert på innsikt, ikke situasjon, mener vi.

Skulle vi ønsket én ting, var det at foreldrenes reaksjoner kom sterkere frem på kameraet. Det gjorde de ikke, hvilket ga foreldrene en mindre fremtredende rolle i sluttproduktet enn hva vi hadde trodd de skulle.

Diskusjoner om plagiat er viktig. Vi ville aldri gjort dette prosjektet om vi mente at vi kopierte eller plagierte. Denne type jobber, som ikke er tradisjonelle «reklameideer», men heller måter å dramatisere virkelighet på, vil nok oftere enn andre jobber ligne på hverandre.