For å bli en gjeng med Greta Thunberger, kreves det mer bærekraftskompetanse, skriver Kaja Møller-Hansen så riktig i sitt svar til Øyvind Waage, som etterlyser flere aktivister i reklamebransjen. Men skal bransjen bidra til reell endring, trengs det først og fremst modige ledere som er ekte pådrivere.

Det er en forutsetning at AD’er, designere, tekstforfattere, innholdsprodusenter og strategiske rådgivere i 2022 setter seg inn i, og forstå begreper som, åpenhetsloven, taksonomien, Scope 1,2,3 – og faktisk ta en runde på hvor mye utslippsreduksjon kundene planlegger å oppnå innen 2030. Men i klima og naturkrisens tidsalder er på langt nær nok.

Verden er i full fart på vei inn i en dobbel krise: Klimautslippene er ikke i nærheten av å bevege raskt nok nedover, og i desember kommer en helt ny rapport fra FN’s Naturpanel som vil vise at vi står foran en naturkrise som er minst like alvorlig som klimakrisen!

Det vi trenger er ikke bare innsikt og forståelse, men vilje, mot og lederskap. Vilje til å være med å skape forandring. Vilje til å ta et oppgjør med det fotavtrykket bransjen man jobber i etterlater seg. Vilje til å si nei til å være en del av en forbrukskarusell som har gått helt av skaftet. Og mot til å være dem som viser lederskap, går foran og viser vei.

I 2021 hadde nordmenn et personlig forbruk som var 25 prosent høyere enn snittet i EU ifølge SSB. I 2022 hadde Norge brukte opp sin andel av jordens fornybare ressurser allerede 12. april ifølge footprintnetwork.org som måler Earth Overshoot Day. Det betyr at dersom alle skulle hatt et forbruk tilsvarende oss, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Hørt det før? Ja, naturligvis. Men hva har du tenkt til å gjøre med det?

Byråene må som alle andre måles på sine totale avtrykk på klima, natur, mennesker og dyr. Og det virkelige avtrykket til reklame og kommunikasjonsbyråer finner du, som i så mange andre bransjer, i tidligere nevnte Scope 3: Det totale påvirkningen byråets kunder har gjennom sine produkter og tjenester.

Desto flere «dårlige» produkter man bidrar til å selge, desto større forbruk man fremmer, desto større er byråets avtrykk. Sånn kan man si at byråene er selve turboene på Scope 3-utslippene, og at det nå er på tide å sette på bremseklossene eller å skalere ned motoren.

Vi inviterer derfor byrålederne til å ta del i denne diskusjonen? Hva mener dere om de store dilemmaene mellom vekst og bærekraft? Hvordan har dere tenkt til å bidra til at Norge skal klare å nå målet om 55 prosent utslippsreduksjon fram til 2030? Hvordan skal dere bidra til at norsk sirkulærøkonomi øker fra det særdeles pinlige tallet på 2,4 prosent?

Og hvordan har dere tenkt til å svare når de største kundene deres forventer å kunne diskutere dette på et strategisk nivå fram til 2030? Og hva har dere tenkt til å gjøre når dere som alle andre etter hvert blir tvunget til å rapportere på utslipp i Scope 3?

Skal vi klare å få løst de enorme utfordringene verden står overfor, er det større behov enn noen gang for byråenes kreativitet og evne til å skape påvirkning som får folk flest med på laget. Vi trenger kompetansen deres. Og vi gjør det nå.