I sin nyeste kommentar i Kampanje etterlyste kreativ leder i Per Høj, Øyvind Waage, flere aktivister i reklamebransjen.

Han trekker frem to KJEMPEPROBLEMER når det kommer til reklamebransjen i dag: folk misliker reklame mer og mer, og færre «kreative» vil jobbe med reklame.

Da jeg for fire år siden gikk ut som tekstforfatter fra Westerdals, passet jeg inn i begge disse kategoriene. Likevel skled jeg raskt inn i reklamebransjen. Jeg ville være kreativ og tjene penger på det.

Men veien fra å skrive snertne reklametekster om bruk-og-kast produkter til dårlig samvittighet, ble uutholdelig kort av en enkelt grunn: Vi lever i en klima- og naturkrise, og det har jeg og alle andre «kreative» på min alder gjort i hele vårt voksne arbeidsliv.

Og la meg si deg: det gjør noe med deg.

Det er ikke rart vi er reklametrette når Thunberg og resten av verdens klimafagfolk roper at vi må handle mindre for å ikke ødelegge vårt eget livsgrunnlag.

Vi kjenner ikke til en glanstid med reklamepriser, reiser og champagne-popping uten noen form for dårlig reklame-samvittighet.

Så hva skal til for å bli en Greta Thunberg i en bransje som i utgangspunktet ikke kjenner til bærekraftsarbeidet som blir gjort FØR den kreative briefen blir levert?

For å lage reklame som gjør at folk ikke ser vekk (som Waage påpeker er et problem i dag), tror jeg man som klimaengasjert kreatør må kunne stille seg bak det som kommuniseres.

Altså vite hvorvidt produktet man reklamerer for er med på å ødelegge planeten vår, eller om det kan bli en del av det grønne skiftet. For å komme dit kreves det bærekraftskunnskap. Eller alliere seg med folk som vet hva de snakker om.

Kanskje det mest aktivistiske en klimaengasjert kreatør kan gjøre, er å sette seg inn i begreper som åpenhetsloven, taksonomien, Scope 1,2,3 – og faktisk ta en runde på hvor mye utslippsreduksjon kunden planlegger å oppnå innen 2030.

For det er faktisk ikke mulig å lage bærekraftig reklame, med mindre det finnes et bunnsolid bærekraftsarbeid å vise til.

Da snakker vi mer enn papirsugerør (som la oss være ærlig ikke fungerer), eller kampanjer som «Take away your takeaway» for McDonald’s – som er et godt stykke kreativt arbeid – men som legger ansvaret på forbrukeren fremfor bedriften.

Så lenge kreatører stiller seg uvitende til bærekraft som fag, og ikke engasjerer seg i bærekraftsarbeidet til kunden (eller mangelen på det), før de velger å jobbe med dem – da er det ikke mulig å bli en Greta Thunberg i reklamebransjen.