Lærlingbegrepet er i dag kanskje assosiert med tradisjonelle håndverksyrker som for eksempel snekker, rørlegger og elektriker. Det flere ikke vet er at man også innenfor kreative yrker, som er håndverk i mer moderne forstand, kan gå i lære hos bedrift etter to år med yrkesfag i videregående skole. Det ønsker Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon (OSVK) og produksjonsselskapet Pravda å gjøre noe med.

- Vi opplever at veldig mange bedrifter i medie- og byråbransjen ikke er klar over at de kan ta inn lærlinger og at det generelt er lav kunnskap om hvor enkelt det er å få inn ivrige og lærevillige ungdommer rett fra skolebenken, sier Line Hverven, daglig leder i Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon.

OSVK rekrutterer elever og studenter innen blant annet IT-utvikling, grafisk design, film og innholdsproduksjon til å bli lærlinger i bedrifter, og følger opp lærlingprosessen underveis. Den ikke-kommersielle foreningen er finansiert gjennom offentlige lærlingtilskudd, og har blant annet reklamebyråer, produksjonsselskaper og inhouse-avdelinger som medlemmer.

Les også: Slutter i HBO Nordic etter åtte år: - Aldri noe optimalt tidspunkt å slutte

- En av de beste avgjørelsene jeg har tatt
Daglig leder Erik Schøien i Pravda forteller at de har hatt lærlinger hos dem i syv år på rad.

- Da vi tok inn vår første lærling i 2014 så var nok det en av de største og beste avgjørelsene jeg har tatt for Pravda, sier Schøien.

Han sier lærlingene tilfører arbeidskraft, bidrar i produksjonen og har en positiv påvirkning på arbeidsmiljøet og kulturen.

- Dessuten føles det bra å bidra til unge menneskers utdanningsløp. Og selv om det er litt å sette seg inn i og et ansvar, så gir det så mye mer tilbake enn det man må ofre selv, sier han.

- Er det noen som ender opp videre hos dere og?

- Filmbransjen er stort sett bestående av frilansere, så det er veldig få faste stillinger innenfor spesielt reklamefilmproduksjon, hvor man blir plukket for hvert enkelt prosjekt. De lærlingene som er blitt ferdig hos oss, har kommet tilbake og gjort oppdrag, men ikke som faste ansatte, forteller Schøien.

Les også: Fryktet stengte dører for PR-studentene - nå har alle fått praksisplass

- En godt bevart hemmelighet
Pravda-sjefen forteller at han lenge først og fremst assosierte lærlinger med kokker, frisører og bilmekanikere. 

- Men så fikk jeg en ansatt som fortalte at han hadde vært lærling i et annet produksjonsselskap og deretter jobbet der i ti år. Han skrøt av ordningen og insisterte på at vi også måtte ha lærlinger i Pravda. I dag er jeg utrolig glad for at jeg hørte på ham.

- Hvorfor tror du ikke flere i bransjen har lærlinger?

- Den viktigste grunnen tror jeg er at folk ikke kjenner til ordningen, sier Schøien og kaller det en «en godt bevart hemmelighet». 

Han er sikker på at flere vil bli interessert når de hører om ordningen.

- Det er en vinn-vinn-situasjon, finner man en lærling som klaffer godt med bedriften så får man veldig mye tilbake, fortsetter han.

Pravda-sjefen trekker frem nettverket lærlingene får som noe av det beste med ordningen.

- Hvis de skal søke jobb etter de to lærling-årene, så har du et nettverk som ikke ligner noe du kunne drømt om hvis du bare gikk på skole. Da har du vært på produksjoner med de beste filmfolka i Norge i årevis, sier Schøien.

Les også: Raja om oppsiktsvekkende tall fra norsk film: - Ikke bra nok