Nå er det full fyr i «pitsj-teltet» på Kampanje.com. Igjen. Mediebyrå-pitsjer har jeg ikke så mye erfaring med. Helt ærlig, så er det vanskelig å forstå hvordan det er mulig å skille de fra hverandre. Det eneste jeg kan om Møller, er mobilnummeret til markedssjefen for nyttekjøretøy. Hun ringte jeg 29 ganger i fjor, men hun ringte aldri tilbake. Ikea er et mer kjent territorium og jeg var såpass ambisiøs at jeg meldte The Oslo Company til tjeneste i den store pitsjen. Besvarte på alle de 29 RFI spørsmålene etter beste evne, signerte arkene som bekreftet at byrået hadde business ethics og full kontroll på HMS-opplegget. Etter tre uker kom en hyggelig e-post fra Simon i innkjøpsavdelingen til IKEA som skrev:  «We want to thank you for your great contribution to our tender and wish you good luck in future business». Jeg har tapt fryktelig mange flere pitsjer enn jeg har vunnet og jeg har vært med på å vinne pitsjer jeg var helt sikker på at vi skulle tape. Det er hakkespett umulig å bli klok på pitsjer!

En pitsj er som å spille sjakk, poker og bingo samtidig.

Du må finne smarte løsninger med begrenset tid.

Du må våge å satse.

Du er helt avhengig av flaks.

Heldigvis er ikke pitsj en teknisk og 100 prosent rasjonell øvelse. Hadde det vært sånn, så hadde svaret alltid vært en fyr med briller som heter Kjetil eller Paal. De dyktigste kundene vurderer mange byråer, studerer noen få nøye, og velger det det byrået de tror kan mest, føler vil mest og synes passer dem best.

Let´s face it! Ingen pitsjer er like, og de kommer aldri til å bli det. Alle pitsjer er uforutsigbare, og kompliserte. De fleste pitsjer er ikke helt rettferdige, men det er ikke livet heller. Å tape er ikke kult, og det blir aldri lønnsomt.

Verden er kompleks. Ting går grusomt fort. Alt er nytt og i endring. Alle kan gjøre alt. Dette sier vi alle, og nikker anerkjennende til hverandre. Ingen av oss, verken kunder eller byråer, vet helt hvordan vi skal forholde oss til situasjonen og hva som er rett svar.  Pitsjer kommer ikke til å bli lettere, mer forutsigbare eller billigere for noen i tiden som kommer, det blir tvert om. Klagesangen om krevende pitsjer føles derfor ikke spesielt relevant.

Lik det eller ikke, konkurransen blir bare tøffere og tøffere. Ingen bransjeorganisasjon kommer til å ha noe påvirkning på dette. Så konklusjonen er egentlig ganske enkel: Byråer burde delta på pitsjer man tror man kan vinne, og som man har råd til å tape. Byråer må akseptere de spillereglene som kundene etter beste evne definerer, og håpe på at de evner nok til å innse sine begrensinger og manøvrere seg i ulendt terreng.