Torsdag begynner rettssaken mellom studentene og skolen i Oslo tingrett. Det er den foreløpig siste omdreiningen i det omfattende Westerdals-komplekset, som ble rullet opp av Dagens Næringsliv høsten 2015.

Avisen avdekket at skolens forløper hadde mottatt uberettiget statsstøtte i perioden mellom 2002 og 2012 for flere linjer som manglet godkjenning, at skolens eiere ulovlig overførte over 100 millioner kroner fra tre skoler som fikk statsstøtte til morselskapet, samt at skolen tok over dobbelt så mye i skolepenger fra studentene enn loven ga tilgang til i en tiårsperiode.

Det er det siste forholdet som nå skal prøves for retten. Opprinnelig fremmet 1.300 tidligere studenter et krav på 110 millioner kroner etter å ha betalt for mye i skolepenger. Brorparten av disse takket i fjor ja til et forlik med skolen, som innebar at de fikk tilbakebetalt 50–60 prosent av summen. Rundt 470 studenter avviste imidlertid forlikstilbudet, og de møter nå sin tidligere skole i retten med krav om 100 prosent tilbakebetaling inkludert renter.

Prinsipper
Studentene krever til sammen tilbakebetalt cirka 29 millioner kroner. Berger sier at det både er økonomiske og prinsipielle grunner til at studentene takket nei til skolens forlikstilbud.

- De synes det er galt at en skole som har krevd inn for mye i skolepenger skal bli sittende igjen med en ulovlige innkrevde skolepenger. De mener at skolen må ta konsekvensene, sier prosessfullmektig for studentene, advokat Morten Hugo Berger hos Steenstrup Stordrange Berger, til NTB.

I tillegg krever en gruppe studenter som gikk på tre linjer for Film og TV, Scenografi og Event og Studio 3D, som skolen uriktig opplyste om at var offentlig godkjent, om å få et skjønnsmessig prisavslag.

- At et studietilbud er offentlig godkjent, innebærer en faglig anerkjennelse av studiet. I og med at Westerdals overfor elevene ga uttrykk for at linjene hadde en nødvendig godkjenning, foreligger det en mangel når dette ikke er tilfelle, skriver Berger i sitt sluttinnlegg til retten.

- Vondt for skolen
Westerdals mener de tidligere studentene verken hadde rett til tilbakebetaling eller prisavslag.

- Vi mener de har ikke noe juridisk grunnlag for det, de har inngått helt klare avtaler som er bindende, sier skolens prosessfullmektig, advokat Henning Harborg fra advokatfirmaet Thommessen, til NTB.

Han sier saken er vond for skolen som ikke ønsker en konflikt med sine tidligere studenter. Dette var også årsaken til forlikstilbudet i 2016, forteller Harborg.

- De tidligere studentene er en verdi for skolen, samtidig sitter det langt inne å måtte betale for tidligere utdanningstilbud en gang til, fordi det vil ramme dagens utdanningstilbud. Skolen har forsøkt å forlike de to hensynene med et beløp som jeg oppfatter både som anstendig og ganske sjenerøst. Det valgte to tredeler av elevene å akseptere, sier han.

Det er satt av en uke til saken, men partene antar de blir ferdig tidligere.

(©NTB)