NOAS, Anorak og Kristoffer Joner gjennomførte utvilsomt en god kampanje forrige uke. Kampanjen har skapt debatt langt utenfor reklamebransjens andedam, slik jeg oppfatter har NOAS også samlet inn mer penger enn forventet. Ikke minst har kampanjen lært oss hva NOAS er og gjør. Kampanjen ser med andre ord ut til å ha solgt bra, og bygget merkevaren NOAS. Rett og slett en god jobb.

Knut Kristian Hauger i Kampanje mener dette er Anorak sin beste kampanje på mange år, og spår effektpriser, hederspriser og ikke mist opprettelse av nye priser. Noe som for en leser på utsiden ser veldig, veldig bra ut.

Hva kan verdien av denne aktiviteten være?

Jeg tror de fleste er enige om at verdien er langt over 0,-.

I følge Kampanje har ikke NOAS betalt noe for kampanjen, noe som gjør både Anorak og Joners engasjement ekte. Samtidig hører man med jevne mellomrom om jobber som gjøres helt eller delvis gratis fordi det er et case som kan vinne priser.

Det finnes mange caser og undersøkelser som viser at de kampanjene som vinner priser, også gir det beste resultatet. Kreativitet henger med andre ord ofte sammen med effekt innen reklame. Det er ikke helt unaturlig at vi som bransje tror på dette, og NOAS og Anorak sin kampanje ser ut til å være et godt eksempel. Men hvorfor velger vi da å gi bort våre beste jobber?

ANFO sin annonsørrapport viser at de fleste byråer blir mindre viktig for kunder om 5 år. Sondre Selbæk mener også i sin relativt krasse kommentar at vi som bransje anser oss som viktigere enn kunder ser på oss. Kan dette i noen grad henge sammen med betalingen? Utrykket «man får hva man betaler for» stemmer veldig ofte. Når jeg skal handle noe jeg ikke kan mye om, blir prisen en indikasjon på kvaliteten sammen med merkevaren. Den billigste aktøren kan jo ikke være den beste.

Ved å gi bort noen av de beste jobbene, gjør vi da både jobbene og byråets rolle mindre viktig for kunden?