Eksperter på økonomisk kriminalitet reagerer på at Kunnskapsdepartementet ikke forfølger en omstridt transaksjon i 100-millionersklassen i Westerdals-saken. Forholdet blir sentralt i Stortingets høring til uken. Onsdag skal det omfattende komplekset i den såkalte Westerdals-saken opp i åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Saken startet med avsløringer i Dagens Næringsliv i fjor høst, der det ble dokumentert at konsernet Anthon B. Nilsen overførte 105 millioner kroner fra sine tre statsstøttede skoler til morselskapet da de fusjonerte til den private høyskolen Westerdals Oslo ACT i 2014. Ifølge DN ble overføringen gjort for å frita pengene fra de strenge utbyttereglene statsstøttede skoler er underlagt. Anthon B. Nilsen-konsernet (ABN) bestrider dette, men betalte pengene tilbake etter oppslagene i DN for å ”skape ro”.

– Misforstått logikk
Kunnskapsdepartementet har valgt å ikke forfølge saken selv om de mener transaksjonen var i strid med loven.

 – Når pengene er tilbakeført, er det etter vår vurdering heller ikke grunnlag for å anmelde, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NTB.

Dette får eksperter på økonomisk kriminalitet til å reagere.

 – Det er en misforstått logikk. Hvis det er snakk om et lovbrudd, så er det ikke slik at det blir borte selv om du reverserer handlingen, sier professor Petter Gottschalk ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI til NTB.

Professor ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole (NHH), Tina Søreide, synes også statsrådens begrunnelse er problematisk.

– Hvis departementet mener det har skjedd en kriminell handling, så er i samfunnets interesse at forholdet etterforskes. Det handler om å sikre en preventiv effekt dersom man får dokumentert at det har skjedd noe lovstridig, sier Søreide.

Etterlyser kontroll
Saksordfører i kontrollkomiteen, Aps stortingsrepresentant Jette Christensen, sier den omstridte transaksjonen vil bli tatt opp i høringen. Hun stusser også på kunnskapsministerens begrunnelse:

– Det kan ikke være slik at det er greit å snike på trikken så lenge du ikke blir tatt. Isaksen sier i en kommentar til kritikken at departementet ikke så grunnlag for å anmelde forholdet, men sier det blir opp til Økokrim om de på eget initiativ vil se på saken.

Tette bånd
Christensen sier komiteen er spesielt opptatt av Kunnskapsdepartementets kontroll og oppfølging av skolene.

– Riksrevisjonen ba om en særskilt oppfølging av Anthon B. Nilsen-skolene i 2012, men den oppfølgingen virket å ha stoppet opp i departementet og vi ønsker å komme til bunns i dette, sier Christensen.

I DNs artikler er det blitt dokumenterte tette finansielle bånd mellom to av Anthon B. Nilsen-konsernets eiere, brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold, og Høyre og statsråd Torbjørn Røe Isaksen, samt udokumenterte og ikke journalførte møter mellom Isaksen og Anthon B. Nilsen. Isaksen har avvist påstandene om at undersøkelsene av ABN-skolene ble stanset etter at han overtok departementet, slik avisen har antydet.

DN har også avdekket at en av ABN-konsernets tidligere skoler, Westerdals School of Communications, ga uriktig informasjon om studieretninger til myndighetene, slik at ikke-godkjente linjer mottok uberettiget statsstøtte og at skolen krevde også for høy egenbetaling fra studentene. Christensen karakteriserer saken som alvorlig for departementet og tilliten til systemet.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har besluttet å holde åpen høring om den såkalte Westerdals-saken onsdag 20. april

Disse stiller til høring:

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV)

Tidligere adm. direktør Nicolai H. Løvenskiold i Anthon B. Nilsen Utdanning AS

Administrerende direktør Marianne Andreassen i Lånekassen.