I kjølvannet av nok en negativ sak i DN om gamle Westerdals School of Communication, har Aris Theophilakis kommet med en kommentar i Kampanje hvor han peker på det han mener er problemet med skolen.

Når jeg leser den får jeg litt blandede følelser. Pisser han på skolen? Er det studentene, eller ledelsen han er misfornøyd med? Aner jeg et snev av anerkjennelse midt oppi det hele?

På den ene siden tenker jeg at Aris er en klok mann, han er byråleder, han kan faget til fingerspissene, og noen av poengene hans er jeg enig i.

Men så undrer jeg meg om han stoppet tiden en gang på 90-tallet, og startet den igjen nå?

Han har et stort fokus på «den kreative duoen», tekstforfatter og AD, som bærebjelker i den kreative prosessen, noe som unektelig er sant. Dette er de mest tradisjonsrike linjene på skolen vår, og har vært med helt siden det het Westerdals reklameskole. Men fakta er at siden tidlig 2000-tall har skolen også tilbudt andre kreative linjer, da under navnet Westerdals School of Communication. Altså har endringen i fokus fra 100 prosent ren reklame til kommunikasjon foregått over en lengre periode.

Dersom det har vært vanskelig, om ikke nærmest umulig, å hente kreative team, eller enkeltstående AD-er og tekstforfattere fra Westerdals i over 15 år, da er det et under at den norske reklamebransjen i det hele tatt fortsatt eksisterer.

I den sammenheng syns jeg også at et utsagn som « beveget seg mer over på generalisering rundt «kreativitet» og «kommunikasjon» – hva nå enn det skal bety», blir for dumt.

Om så reklamebransjen kun bestod av AD-er og tekstforfattere, slik det nesten fremstår som i kommentaren, vil man kunne si at reklame i stor grad dreier seg om «kreativ kommunikasjon». (Før noen skal pirke: ja, jeg er klar over at det i utgangspunktet kalles kommersiell-/markedskom.)

For meg virker det som Aris velger å se på det som har skjedd med skolen som ren kommersialisering, at «skolens fokus har nok vært mer på å hente inn så mange interessante og betalende studenter som mulig». Min oppfattelse er heller at dette er utvikling.

Westerdals ligger i forkant når det kommer til å holde seg oppdatert på faglig innhold, og hva som skjer i bransjen, samt også behov i bransjen. Derav tilveksten av nye studier, og endring i faglig innhold på allerede eksisterende studier. Personlig mener jeg ikke det er det faglige innholdet på skolen som er problemet, man at det på én linje (les: tekst), tas inn færre med interesse for markeds-kom. enn tidligere.

Dessuten gjør jo Aris selv et poeng ut av at Westerdals «henger med i timen» ved å si «Etter hvert som profesjonaliseringen av kreative fag skjøt fart, klarte Westerdals på en eller annen måte alltid å holde nok følge – kanskje som oftest fordi individuelle lærere og gjestelærere holdt flammen levende.»

«Westerdals har tuklet med kvaliteten på kjernetilbudet – reklamefaget» sier også Aris.

Ja, fordi Westerdals vet at Mad Men er en tv-serie om fortiden i en bransje, og at fokuset bør ligge på fremtiden.

Til slutt, kjære Aris, vil jeg legge til en ting. Som byråleder vet du antakelig mye bedre enn meg at reklame, markedsføring og kommunikasjon i dag ikke bare drives av «den kreative duoen». Kommunikasjon er mer helhetlig enn som så. Den består blant annet også av grafiske designere, interaktive designere, webutviklere, digitale markedsførere og prosjektledere.

Vet du hvor du finner alle disse på ett sted, med tilknytning til hverandre?