I 5-7, eller Storgata 5-7 i Oslo, skal Christer Falck og barndomsvennen Harald Christian Sagevik tilrettelegge for å samle produksjons- og reklamefilmbransjen.

Sagevik har god erfaring med å drifte musikkmøteplasser som Mono, Sukkerbiten, Kulturhuset, Vulkan Arena og Crossroad.

- Vi er gode på å være driftere av steder, men det er i eiendom verdiene sitter, så de senere årene har vi tenkt mer eiendom i konseptløsningen. Det ser ut som det er en interesse for å skape en møteplass for produksjonsselskaper, ikke bare musikk. Jeg har inntrykk av at mange mener det er et hull i markedet. Samlokalisering, og det å sitte sammen og spise sammen, er veldig fordelaktig for små byråer, sier han til Kampanje.

Sagevik har laget en plan for å restaurere 6500 kvadratmeter, og fylle åtte etasjer med små og store selskaper som produserer tv-, film-, dokumentar- og reklamefilm.

- Det er ikke bestemt hvor mye av arealet vi skal bruke, kommer til mens vi går. Vi har laget et konsept for å tilpasse behovene som produksjonsselskaper har.

- Hvilke behov er det?

- Behov for klippesuiter og visningskinoer, for eksempel. De fleste produksjonsselskapene er relativt små med tanke på faste ansatte, men eser ut når de produserer har da behov for mer kontorplass. Vi har derfor satt av plass til møterom og produksjonskontorer. Alle som leier her på langtidskontrakt kan ta ut møterom og prosjektkontorer på korttidskontrakter. På denne måten blir det en gunstig løsning for både huseier og leietaker.

- Vi kommer også til å ha en resepsjon. Flere av de små har kanskje ikke råd til det, men det får de mulighet til her.

- Gjør bransjen mer synlig
Om bransjen samles under ett tak kan den få mer anerkjennelse, tror han.

- Mitt syn er at nivået på norsk film- og tv-bransje i dag er mye høyere enn det de får anerkjennelse for, og litt av visjonen bak dette steder er at det kan bli et kompetansesenter og en av institusjonene som kan være med på å gjøre bransjen mer synlig.

Utviklingen av konseptet startet da Sagevik kjøpte en vinylfabrikk for tre år siden. Da depositumet var betalt og vinylfabrikken var på vei til Norge fra Australia oppdaget han at den gikk på gass, og dermed gikk leiekontrakten med huseier for stedet den skulle oppbevares.

Startet med vinylfabrikk
I ett år lette Sagevik etter et sted å huse fabrikken før han fant Storgata 5-7.

- Vi skulle egentlig bare finne et sted å ha en vinylfabrikk, og måtte da finne på et konsept som gjorde at investorene ville kjøpe bygget, men så ble konseptet såpass bra at det ikke var plass til den likevel.

Sagevik skaffet en investor som kjøpte bygget og satte av midler til oppussing, og huket inn Christer Falck som innkaster.

- Jeg er HCs høyrehånd. Vi har så mange felles prosjekter gående, og fant ut at det var bedre om vi satt i nærheten av hverandre. Når jeg kom hit og så potensialet fikk jeg lyst til å kaste inn alle mine venner og bekjente i tv- og filmbransjen. Min jobb er å kontakte folk, sier Falck.

- Jeg kommer til å ta telefonen til alle jeg kjenner i små og store produksjonsselskaper.

- Lappeteppe
Falck omtaler prosjektet som et lappeteppe.

- Vi fyller opp en og en etasje av gangen. Det er enten plass til få store, eller mange små produksjonsselskaper. Veien blir til etter hvert som vi går, sier han.

- Bygget har stått tomt siden 2008, og vi kan forme det selv. Det vil si at vi i stor grad kan skreddersy rom for leietakere. De som er først ute med å leie blir med på å bestemme romløsning.

- Hva med frilanserne som ikke har råd til å være noe sted?

- Det kommer et serveringskonsept i første og andre etasje her hvor det blir veldig hyggelig å være. Det skal være litt som Kulturhuset. Der er det ikke betalingsplikt for pulten, men du må kanskje kjøpe en kaffe.

- I tredje etasje kan folk leie en pult på kort tid. Målet er at det skal være plass til alle, for plutselig kan det være den ene personen som sitter alene for seg selv i dag som har de fantastiske ideene om fem år. Ingen skal utelukkes, sier Falck.