Jeg har jobbet med blogg siden 2003, med unntak av fire år da jeg jobbet i to store norske mediehus. Da blogsoft, plattformen til blogg.no, besluttet å stoppe med «white labeling» av tjenesten, for å utelukkende kjøre alle bloggsatsninger under domenet blogg.no, var det starten på ett enestående norsk fenomen. Nå, etter 12 år, etterlyser jeg ytterligere utvikling.
Mine spørsmål til annonsører er følgende: Ønsker man å drive trafikk på få, men veldig gode, mennesker basert på sterke historier til kampanjen sin eller ønsker man å få et hav med mennesker man egentlig ikke vet hvem er til kampanjen sin, så lenge kunden får nok visninger/ dekning?
Personlig vet jeg ikke om .det var en bevisst strategi å få jenter i alderen 13-17 år til å begynne å blogge. At jenter får sin egen, eksibisjonistiske plattform å kommunisere på, gjør at andre jenter leser det av interesse eller nysgjerrighet, er noe man kan anta. At jenter skaper sin egen mal for det som er «kult» er vel egentlig ikke så uvanlig, de kule jentene har alltid bestemt (?).
Tilsynelatende ser det slik ut, det er bare å ta seg en tur på Instagram, Facebook og jenteblogger så ser man malen for bildetaking; hodet på skakke, litt bakoverlent eller at du er bøyd fremover og tar deg på lårene. I tillegg til at 100.000 bloggere mener at et blogginnlegg som «dagens outfit» er dagens høydepunkt. For å ikke glemme myten om at man må blogge mellom 1-3 ganger hver eneste dag. Skriv ett innlegg fordi du har noe på hjertet, ikke fordi du må skrive
Fra 2008 var vi i blogg.no helt bevisst på å snakke om det markedet ønsket å høre, nemlig trafikk, visninger og unike visninger. Hver eneste gang vi fikk spørsmål om å snakke om målgruppen bak trafikken, ble vi langt mindre snakkesalige. Dog ble vi veldig gode på å endre samtalen til å dreie seg om brukerundersøkelsen vi gjorde på hele nettverket via forsiden/ infosiden og API’et. Vi gjorde ingen større brukerundersøkelser på hver enkelt blogg, men vi kunne fint lese alle kommentarer som ble skrevet på bloggene og alle epostene vi fikk, noe som oftest ikke var veldig berikende.
Annonsørmarkedet den gang, som i dag, snakker ofte om å drive trafikk til kampanjene sine. Men hva slags trafikk ønsker de å drive? Vet de egentlig hva slags mennesker som leser den bloggen de annonserer på?
Internasjonalt er bloggere kjent som sterke meningsbærere i alle fag og kategorier som har sterke og unike historier å fortelle. Det er utrolig gledelig å se at denne utviklingen også brer seg til vårt lille land. Resultatet av utviklingen er at blogging er i ferd med å bli flerfarget.
En blogg er ikke en nettavis og kan derfor ikke forholde seg til de samme resultatpreferansene som en nettavis.
Tiden er inne for ytterligere utvikling. Blogging startet for alvor tidlig på 2000-tallet og er blitt brukt av mange. Først via nettavisene som brukte bloggteknologien som en hybrid av forum og blogg på eget domene, men uten å la personen som blogget ha sitt eget personlig sted. Sannsynligvis for å drive trafikk og oppmerksomhet til eget nettsted. Så kom blogg.no som endret hele forståelsen av blogging. For meg er blogg personlig. Ergo handler det om personen og bloggen, ikke nettverket og tilbyderen bloggen står på.
Så tok bloggkampanje-salg av i 2008-2009 og for fullt i 2010. Med andre ord opplever vi fortsatt bloggkampanjer på et lavt nivå i 2015. Med tanke på denne korte bloggkampanje-levetiden er det naivt å si eller tro at bloggkampanjer har hatt en revolusjonerende kommersiell utvikling. Det har den ikke. Vi har akkurat begynt i andre klasse på barneskolen. Jeg etterlyser fornuft hos annonsørene: Noen viktig spørsmål som bør besvares er:
- Skal vi bruke blogger til kampanjen og hvorfor?
- Hvordan analyserer jeg meg frem til riktig blogger til kampanjen?
- Hva er historien som skal fortelles og hvordan er historiefortellerens ferdigheter?
- Hva får jeg ut av dette bloggkampanje-bidraget?
- Hvordan skal jeg bruke blogginnholdet?
- Hvilke mennesker treffer jeg på bloggen?
Jeg mener at en annonsør bør «kjøpe» historiene bloggerne står bak/for. Det er koblingen mellom merkevaren og bloggerens profil og den dokumenterte lesergruppen som bør være fokus til annonsøren. Valget skal gjøre kampanjen og merkevaren stolt. En annonsør bør ha en klar formening om hvordan kampanjeinnholdet skal brukes i kundens egne kanaler. Du kjøper ikke en bloggkampanje for å drive trafikk, du kjøper en bloggkampanje for at det gode blogginnholdet forsterker kampanjen og dets mediemiks. En annonsør bør ikke kjøpe bloggkampanjer utelukkende basert på trafikk. Du bommer hvis du bruker blogg til å være trafikkdriveren i kampanjen din. Da er det bedre å disponere den delen av budsjettet på noe annet.
Det er noen år siden jeg jobbet direkte med bloggkampanjer, men etter å ha jobbet med bloggkampanjer de siste tre månedene igjen merker jeg at de samme spørsmålene som ble stilt i 2008 fortsatt er spørsmål én og to hos annonsørene: Hvor mange visninger har bloggen og hvor mange unike visninger i døgnet har bloggen?
Deretter kommer spørsmålet om bloggeren. Det jeg stusser mest over er at det absolutt viktigste spørsmålet fortsatt uteblir i samtalen, hvem hører faktisk på bloggeren? Da tenker jeg overhodet ikke på unike visninger eller sidevisninger.
Min påstand er: En blogg er ikke en nettavis og kan derfor ikke forholde seg til de samme resultatpreferansene som en nettavis. Fortsetter vi å tenke på og bygge blogger på denne måten vil vi som annonsører, nettverk og tilbydere, være den destruktive kraften for å bruke mulighetene på denne plattformen.
Det er ikke bloggerens feil, det er vi som veileder bloggeren som må gå i oss selv.
Kommentér