VGs sjefredaktør Gard Steiro mener også at spredningen av desinformasjon på plattformer som Facebook, utgjør et stort problem for mediene og noe de opplever ikke blir tatt på alvor. På Pressens hus viste han frem et eksempel på en Facebook-annonse som etterligner VGs nettavis, og som tilsynelatende viser kronprins Haakon i håndjern. «Ingen forventet dette av Kronprins Haakon» er tittelen på annonsen som bærer VGs logo.

Ifølge Steiro leder annonsen til en nettbutikk for ginseng og det har altså ingenting med VG eller virkeligheten å gjøre.

Det var heller ikke hjelp å få fra Facebook-eier Meta da nettavisen bestemte seg for å rapportere svindelannonsen, forteller han.

- Fra vi får beskjed om at de har mottatt rapporten så tar det seks døgn, og da er responsen at de ikke fjerner annonsen og at de «forstår at det kan være frustrerende», sier Steiro.

- Det er jo helt riktig og det er bare ett eksempel på et svindelforsøk hvor de misbruker vår merkevare, fortsetter han.

Metas representant erkjenner at de har sett en økning i annonsemisbruk hvor profesjonelle svindlere forsøker å kopiere medienes innhold.

- Det er stor internasjonal oppmerksomhet på problemet, sier Carstens.

Hun forsvarer imidlertid praksisen med å ikke fjerne alle svindelannonsene som rapporteres inn.

- Vi fjerner skadelig desinformasjon som kan føre til vold eller opptøyer, feilaktig informasjon om vaksiner og den typen ting. For annen desinformasjon reduserer vi visninger og det gjør vi for å verne om ytringsfriheten. Vi har ingen mulighet til å verifisere sannhetsgehalten i alt innhold på plattformen vår, sier hun.

Svaret fra Meta evner både å «skremme og desillusjonere» VG-sjefen.

- Vi opplever hele tiden at Meta justerer kursen. Noen ganger er de redaktører, andre ganger forretningsfolk. Noen globale standarder er lette å forholde seg til, andre ganger ikke. Hvis ikke Meta vil dele journalistisk innhold, så får de la være å gjøre det, men det er en forventning om at verdens største selskap tar vekk desinformasjon.

- Dette er to litt forskjellige problemer. Det vi ser her er eksempler på svindelannonser hvor motivet er økonomisk vinning. Når vi snakker om desinformasjon som påvirker samfunnet vårt, og som er aktuelt for stortingsvalget neste år, så har det en annen karakter, svarer Carstens.

- Men hvis merkevarene til VG og NRK misbrukes i disse annonsene hele tiden, så gjør det noe med tilliten i samfunnet. Det er et overordnet problem. Vi snakker om at internett blir fullt av falsk informasjon og at folk ikke lenger klarer å se forskjell, sier Steiro.

Nå ser både Medie-Norge og kulturministeren mot EU og forordningen om digitale tjenester (DSA) for støtte. DSA pålegger blant annet plattformene å gjennomføre evalueringer av hva slags risiko tjenestene deres utgjør overfor den offentlige samtalen, inkludert pressefriheten. Deretter må de innføre tiltak for å håndtere utfordringene de har identifisert.

EUs nye mediefrihetsordning (EMFA) kan også gi redaktørstyrte medier en hjelpende hånd i dragkampen med teknologiplattformene. Når denne loven trer i kraft vil den pålegge plattformene å varsle mediene før de fjerner redaksjonelt innhold. Varslingen skal inneholde en begrunnelse og komme 24 timer før innlegget slettes.

- Vi står ved et veiskille. Vi har fått nye regelverk skal håndheves på europeisk nivå og som snart blir en del av norsk lov. Nå er spørsmålet hva mer som skal til for å lykkes, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Kulturminister Lubna Jaffery er tydelig på at hun vil ta en proaktiv rolle i saken.

- Norge er nødt til å samarbeide med EU for å få på plass effektiv regulering og arbeidet med å regulere sosiale medier-plattformen er godt i gang, men det er ikke veldig tilfredsstillende å sitte og vente på at EU-forordningene skal formuleres, vedtas og implementeres, sier hun.

NRKs teknologidirektør er imidlertid ikke betrygget etter tirsdagens dialogmøte.

- Jeg er ordentlig redd over hvor lite fremoverlent Meta er med å ta ned det som i dag er svindelannonser, men som i morgen er noe helt annet. Dette vil treffe TikTok og Youtube. Vi har god grunn til å være bekymret, sier Nedregotten.