Opplagsskrell for Dagbladet - her er vinnerne og taperne

Avisen har mistet 40 prosent av papiropplaget på ett år. - Ikke en overraskelse, sier Dagbladet-redaktør.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist

Tirsdag legger Mediebedriftenes landsforening (MBL) frem opplagstall for årets første halvår. De viser at totalopplaget for landets aviser går svakt tilbake med én prosent, men det rene papiropplaget fortsetter fallet i et forrykende tempo. På ett år har det falt med 20 prosent.

Noen papiraviser faller raskere enn andre, og på ett år har Dagbladet mistet hele 38 prosent av papiropplaget sitt. Det betyr at et opplag på 8.779 har forsvunnet på ett år og at status for papiropplaget til Dagbladet nå er på 14.303.

VG har til sammenligning et papiropplag på 29.479 etter et fall på 17 prosent.

- Disse tallene kommer ikke som en overraskelse på oss, sier Bjørn Carlsen, redaktør for Dagbladet Pluss.

- Dagbladets papiravis har en periode hatt samarbeidsavtaler som er redusert noe i omfang, og dette slår inn på opplagstallene nå. Lesertallene for papir, som kom i forrige uke, er gode. Vi har faktisk en økning i antall papirlesere på lørdager. Vår viktigste parameter er salg over disk, og her holder tallene seg bra sier han.

- Er det blitt mer aktuelt å kutte i frekvensen?

- Nei.

Digitalutgaven Dagbladet Pluss har et opplag på 78.940. Også det er en nedgang fra i fjor, men «bare» på åtte prosent.

- Når det gjelder Dagbladet Pluss jobber vi hardt for å holde den gode posisjonen vi har i markedet. Men Dagbladet Pluss er, som resten av markedet, naturligvis ikke uberørt av den totale situasjonen i mediemarkedet med mindre totaltrafikk etter korona og Ukraina, samt nedgang i trafikk fra tredjepart, sier Carlsen.

VG+ har et digitalopplag på 262.747. Det utgjør en vekst på fire prosent.

Her ser du opplagsutviklingen til Norges største aviserFædrelandsvennen vokser mest

Avis 1. halvår 2024 1. halvår 2023 Endring
VG* 292.000 289.000 + 1
Aftenposten 241.000 254.000 - 5
Dagens Næringsliv 96.000 94.000 + 2
Dagbladet* 93.000 108.000 - 14
Bergens Tidende 88.000 89.000 - 1
Adresseavisen 78.000 75.000 + 3
Stavanger Aftenblad 66.000 63.000 + 3
Fædrelandsvennen 42.000 37.000 + 13
Klassekampen 35.000 34.000 + 3
Romerikes Blad 31.000 32.000 - 2

* I tallene for VG inngår både VG på papir og VG+. I tallene for Dagbladet inngår både Dagbladet på papir og Dagbladet Pluss.

Ny milepæl for digitalopplaget

For første gang utgjør det heldigitale opplaget to tredjedeler av totalopplaget i MBLs måling. Det digitale opplaget øker med 8,5 prosent og er på 1,7 millioner, mens kategoriene komplett og papir går tilbake med henholdsvis 15 og 20 prosent.

Det betyr at det heldigitale opplaget nå utgjør 67 prosent av totalopplaget, komplett utgjør 30 prosent og det rene papiropplaget utgjør 3,6 prosent.

Komplettopplaget - som er en kombinasjon av papir og digitalt - har den største nedgangen siden kategorien kom inn i målingen, mens papiropplaget har den største nedgabgen siden 2020.

- Mange mediehus står i krevende utfordringer, og flere har det siste året endret frekvens. Tilbakegangen på papir er derfor forventet. Samtidig ser vi at mediehusenes digitale tilbud er attraktive for abonnentene, digitalopplaget øker, og flere lykkes godt med å få med seg brukerne over på digitale flater, sier administrerende direktør i MBL, Randi S. Øgrey.

Fædrelandsvennen har hatt en vekst i antall abonnenter på 4.600. Dermed fortsetter regionavisen fremgangen som ble dokumentert da tallene for 2023 ble offentliggjort tidligere i år.

Les mer: Avisopplaget synker for andre år på rad - her er vinnerne og taperne

Opplagsskrell for Dagbladet - her er vinnerne og taperne