Det er umulig i en artikkel som denne å dra leseren gjennom hele P4-historien, for det er en historie om norske radioentreprenører, superkjendiser, politiske kamper, svenske medieeiere, norske finanstopper, konsesjonsinndragninger og mediehistoriens råeste frekvensfinte.  

-  Mye har endret seg opp gjennom årene. Hvordan var det her da du begynte på 1990-tallet, sammenlignet med nå?

- Jeg føler egentlig det samme når jeg går inn dørene her i dag, som det jeg gjorde da jeg gikk inn døra her på seinsommeren i 1993, sier P4-sjefen.

En stor forskjell er det imidlertid.

- Det var litt mer skummelt den gangen fordi de fleste av oss kom jo da fra lokalradio og var vant til å åpne opp mikken og tenke at «ja, ja, det er vel noen som hører på der ute, det er bare litt begrensa hvor mange.» Så jeg husker at da vi dro opp spakene, kjente vi på følelsen av at dette var signaler som gikk ut i hele landet, så det var noe ærefrykt i det, sier P4-sjefen.

En av kanalens aller største profiler og programverter gjennom tidene er nettopp Stang. Etter et opphold i TV-bransjen på 2000-tallet i først TVNorge og senere TV 2, vendte Stang «hjem igjen» til P4 på midten av 2010-tallet.

- Hva har P4 betydd for deg? 

- Vel, der fant jeg mannen min som jeg nå har barn med, så privat har det jo betydd innmari mye, og profesjonelt også, selvfølgelig. Hele mitt voksne liv har jeg vært i P4, rett og slett. Jeg var 22 år da jeg begynte her, og nå er jeg 52. Jeg husker at vi var en gjeng i begynnelsen av tjueårene som hadde flyttet til Lillehammer, så det ble liksom en folkehøyskoletilværelse her oppe. Vi levde og åndet for jobben vår, og var sosiale sammen ellers, sier hun.

Silje Stang må også tilskrives sitatet som for alltid vil være brent inn radiohistorien. Det var rett før jul tilbake i 2003 og daværende kulturminister overraskende valgte ikke å fornye P4s radiokonsesjon og i stedet gi den til den nye kanalen Kanal 4. Daværende P4-sjef Rune Brynhildsen truet staten med milliardsøksmål, men det er Silje Stangs emosjonelle reaksjon som for alltid vil bli stående.

- Måtte hun brenne i helvete, freste Stang til landets kristelige kulturminister og KrF-lederen Valgerd Svarstad Haugland med et pennestrøk tok fra P4 retten til å drive kommersiell kringkasting.

- Er det en hendelse du fortsatt blir konfrontert med? 

- Hele tida! Som akkurat nå, for eksempel. Men spesielt i disse dager. Jeg skjønner det jo, men det var en ubehagelig tid. Det er jo ikke noen gode minner, vi mistet jobben, jeg var sinna, sa noen lite veloverveide ord, som havnet på forsiden av avisene og det ble masse debatter. Det er ikke så veldig gode minner knyttet til det, sier Stang i dag 20 år etter det berømmelige utbruddet i P4s radiolokaler på Karl Johans gate.  

Heldigvis kanskje drives ikke dagens P4 lenger på politikernes nåde gjennom radiosøknader og dermed er også konsesjonsmarerittenes tid over.

- Er dere glade for at konsesjonsregimet er slutt?

- Veldig! Men nå har vi vel lært å skrive en søknad ordentlig, skulle jeg tro, sier Silje Stang.

- Vi radiofolk sier ofte ting uten at vi helt har tenkt gjennom det, skyter Michael Andreassen inn.

For sammen med Stang er også programleder Michael Andreassen en av de store radioveteranene i P4. Først som sportsreporter og senere som programleder. Det første programmet Andreassen ledet var «Midt i trafikken», nettopp med Silje Stang.

- Det var en drøm som gikk i oppfyllelse, jeg hadde jobbet jo i lokalradio i Drammen, sier han.

I dag leder Andreassen P4s frokostsending sammen med en annen radioveteran, Bjørn Faarlund, og en nyere generasjon P4-programledere, Samantha Skogrand. 

- Hvordan har det vært å jobbe i P4 alle disse årene? 

- Det var jo familien min. Vi er jo den nerdete generasjonen som begynte å jobbe i lokalradioen da det var nytt, vi var unge entusiaster som har jobbet for knekkebrød og pizza før vi kom hit og her fikk vi til og med lønn for å drive med det vi var mest opptatt av: Å lage radio, sier han.

- Er det like morsomt i dag som det var den gang? ¨

- Du kan jo spørre andre 50-åringer da om de hadde det morsommere da de var 22 eller om livet ert morsommere i dag? Det tror jeg nok er svaret på det. Det blir jo litt annerledes. Men kjærligheten forandrer seg ikke, sier han.

Nå er det andre utfordringer som tårner seg opp. Overgangen til den digitale sendeteknologien DAB var mildt sagt krevenden for radiobransjen, nye konkurrenter som Spotify stjeler dyrebar lyttertid med sin strømmetjeneste og den store podkastbølgen og har også snudd opp ned på konkurransen i radiomarkedet. P4 har imidlertid alltid vært en gullgruve for eierne og bøttet inn over en milliard kroner i overskudd til det svenske mediekonsernet Viaplay.

 - Tror P4-sjefen at dere kommer til å holde på i 30 år til? 

- Ja, jeg tror det. For jeg synes jo at de 30 årene som har gått nå har gått som et lyntog, så jeg er ganske sikker på at om 30 år så er vi kanskje enda flere kanaler, men at radio fortsatt står sterkt og at vi fortsatt står sterkt, i en eller annen form. Det føler jeg meg ganske trygg på, sier P4-sjefen.

-  Vil dere fortsatt gå på lufta fra Lillehammer? Eller kan det hende at dere flytter hovedkontor til et annet sted i landet? 

- Det er i alle fall ingenting som vi diskuterer nå. Vi er utrolig glade for å være på Lillehammer og vi ser på Lillehammer som hjemmet vårt, sier Kenneth Andresen.

En av dem som gjerne vil at P4 skal bli værende i Lillehammer, er ordføreren i byen, Ingunn Trosholmen.

- Det betyr mye. Folk på min alder er vokst opp med P4 og jeg var bare 17 år gammel når det ble lansert første gang. Det var mye mer spennende enn NRK med det kommersielle og med popmusikken. Det har skapt verdifulle arbeidsplasser som gir byen en identitet. Vi er veldig stolte av at hovedkontoret til P4 ligger her, sier Trosholmen.

Hun sier P4 betyr viktige arbeidsplasser for Lillehammer.

- Sammen med NRK bidrar P4 til at Lillehammer blir en medieby som kanskje kan vokse i fremtiden fordi vi gjerne vil tiltrekke oss flere mediebedrifter, sier hun.

- Tror du P4 fortsatt er i Lillehammer om 30 år?

- Jeg skal jobbe for å gjøre alt jeg kan for at de blir her i 30 år til, dersom det er jeg som er ordfører når vi nå setter kommunestyret, sier hun.  

Samtidig med at P4 gikk inn i sin store jubileumsuke, kom også nyheten om at det norske mediekonsernet Schibsted hadde kjøpt seg inn med ti prosent i P4-eieren, Viaplay. P4-sjefen Kenneth Andresen ønsker ikke å si så mye om oppkjøpet.

- Det tenker jeg ingenting om. Det er ting hverken jeg kan eller vil kommenterer på, sier Andresen.  

Men kanskje har vi mer hell oss når vi spør programfolkene og våre to radioveteraner, Silje Stang og Michael Andreassen. 

- Denne uken ble Schibsted eier av en liten del av P4. Hva tenker dere om det? 

- Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det er positivt, de er jo i samme bransje så det er bare fint, sier en feststemt Silje Stang.

- Schibsted er en stor medieaktør med økonomiske muskler som er interessert i å henge med oss. Det tenker jeg er en ganske fin kombo, sier jubileumsklare Michael Andreassen.