Da Høyre og FrP gikk i regjering i 2013 ville de kutte pressestøtten, noe som ville gått hardt utover Klassekampen.

- Med blå partier i regjering har pressestøtten blitt diskutert. Hvordan har dette vært for dere?

- For oss har det vært mest uro, eller støy. Den har jo ikke økt i perioden, men vi får omtrent det samme som før. Men det har gått mye mer utover de som er mindre enn oss. Vi har kjempet for pressestøtten og formidlet viktigheten av den, sier Skurdal.

Regnskapet viser at Klassekampen i fjor fikk 42,1 millioner kroner i pressestøtte, mens de i år har fått 42,7 millioner kroner. Skurdal forteller at de uten pressestøtten kunne holdt ut i et års tid med nåværende drift, men at det ikke hadde holdt dem i drift noe særlig lenger enn det.

- Men dere har ikke mistet nattesøvnen av den diskusjonen?

- Ikke på grunn av pressestøtten i seg selv, nei. Jeg vil si at selv om det har vært blå-blå regjering og Høyre har sagt at de ønsker å kutte pressestøtten, så har de ikke sittet i regjering alene. Venstre og Kristelig folkeparti har hegna om pressestøtten og at det skal være gode ordninger for presse i Norge. Høyre og FrP har ikke dikterte dette, sier hun.

Skurdal har uttalt seg om pressestøtte tidligere til Kampanje. Les saken her: Kan få mindre statsstøtte: - Snakker vi ti millioner, sliter vi også

Partiet Rødt er størsteeier av Klassekampen AS. Selv om valgmålingene kort tid før valgdagen tilsier at de får en sterkere posisjon i norsk politikk de neste fire årene, så er Skurdal sikker på at det ikke kommer til å påvirke Klassekampens journalistikk.

- Nå kan faktisk Rødt havne i regjering. Hvordan blir det for dere?

- Det får vi nok ikke se. Rødt vil ikke inn i regjering og det er ingen som vil ha dem der heller. Så det har ingen betydning for oss. Dessuten er de en minoritetseier og vi har ingen forpliktelser i den retning sånn sett, sier Skurdal.

Rødt eier 19,6 prosent av Klassekampen.

- Men det kan bli spennende å se hvordan det politisk utspiller seg. Vi kan få en flertallsregjering med SP, SV og AP. Eller at de må finne noen fornuftige løsninger. Men det skal være et valg først. Vi må først se om det blir ny regjering. Det er fire partier som ligger ved sperregrensa så jeg tar ingenting på forskudd. Valget er morsomt å dekke uansett. Selv om vi ligger til venstre i politikken, så er det journalistisk spennende uansett resultat, legger hun til.

- Har det vært enkelt å være kritisk til blå regjering, og kommer dere til å blli mindre kritisk nå?

- Det spørs hva du legger i kritisk. Vi skal ha et kritisk blikk på det forskjellige sakbildene hvis det blir en rød-grønn regjering også. Det er sakene som styrer hva du skriver om. Jeg synes ikke det skal være sånn at når nye partier går inn, så legger vi ned pennen. Her er det bare å jobbe på videre og undersøke. Hva er målet med politikken? Også finne konsekvenser og områder som blir glemt av politikken, sier Skurdal.

Regnskapet viser også at Klassekampen AS har vært ute på finansmarkedet. 

- Hva er det dere har investert i?

- Det har jeg ikke full kontroll over, men det jeg har fått høre fra styret er at det er det safeste og mest etiske som går an, sier Skurdal lattermildt.

Kampanje får høre fra daglig leder i Klassekampen, Kristian Samuelsen, at DNB Grønt Norden og Storebrand Global Solutions er blant fondene de har investert i. Samuelsen, som er mest av alt er fornøyd med at opplagsinntektene økte med 15 millioner kroner fra 2019, forsikrer om at de følger strenge kriterer før de investerer.

- Vi har strenge etiske kriterier som forvalterne må forholde seg til. Vi hadde lange diskusjoner før vi gikk inn i det er, så vi har sikret oss, sier Samuelsen.