Første episode åpner med at hovedpersonen får en melding av sin venninne som spør «vil du se noe merkelig», etterfulgt av en video hvor en mann gjentatte ganger skaller hodet sitt mot inngangsdøren på en café. Hovedpersonen sjekker ut apper som iMessage, Snapchat, Reddit, Instagram og Twitter, overalt ser hun klipp av mennesker som oppfører seg som zombier.
I løpet av tre minutter har vi gjennom hovedpersonens mobiltelefon vært vitne til begynnelsen på et zombie-epidemi.
- Det er en helt ny måte å tenke dramaturgi på. Egentlig tenker du at det her går for fort, men alle tester og tilbakemeldinger som er kommet fra målgruppen viser at de har null problemer med tempoet. Det er veldig interessant med tanke på hvordan man kan fortelle historier, sier Magne Lyngner, administrerende direktør i produksjonsselskapet Bacon, som Higton-brødrene er tilknyttet, samt har gjort etterarbeid hos.
I stede for å filme først og så klippe, måtte Higton-brødrene gjøre det omvendt. Siden formatet er basert på tekstmeldinger måtte de klippe episodene først, deretter filme.
- Når man klipper så skal alt være rotet i en virkelighet. Hvordan vi får informasjon var den første virkeligheten her. Grunnideen var hvis vi hadde vært i Syria eller i en lignende ekstrem, situasjon, hvordan ville vi opplevd en så svær situasjon utfolde seg på mobilen. Det var den første biten, å ha et anker i virkeligheten. Zombier er jo fantasy, men hvis du har en form for virkelighet i det så vil det oppleves ekte, sier Shaun Higton.
Brødrene forteller hvordan de gjorde research til serien ved å observere hvordan ungdommer bruker telefonen på bussen og t-banen.
- På Snap så sender du ikke bare en melding. Du holder opp mobilen og tar et bilde av deg selv, og ikke et flatterende bilde heller, bare knips, også skriver du noe og sender, får et bilde tilbake, og sånn går den kommunikasjonen. På ti sekunder har ungdommene sendt fire forskjellige snaps, gått gjennom Instagram og søkt opp noe på internett. Alt går så fort. Researchprosessen informerte oss veldig og da vi kom hjem igjen fant vi ut at vi bare kunne speede opp alt. Bare klippe det fortere og få det mer intenst. Så det går i 100, sier Shaun Higton.