Helt til topps:

- Som leder må man være villig til å være ansvarlig hele tiden - døgnet rundt, sier Astrid Bugge Mjærum. Hun tok steget fra jobben som kommunikasjonsdirektør ved Sykehuset Innlandet til viseadministrerende direktør samme sted. Foto: Eivor Eriksen

- Må være god på storytelling
For Astrid Mjærums del startet hun i jobben som kommunikasjonsdirektør ved Sykehuset Innlandet i 2013, og da fra en tilsvarende stilling i Skatteetaten. I februar i år ble det kjent at hun rykket videre opp i helseforetaket og ble utnevnt til viseadministrerende direktør. Mjærum var i lang tid også styreleder i Kommunikasjonsforeningen.

- Det å lede organisasjoner krever en del av det kommunikasjonsposisjonen tidligere hadde enerett på. Vi ser en stadig større digitalisering, andre type krav til kommunikasjon i og med omgivelsene og hurtigere krav til endringer i organisasjonene. Som kommunikasjonsdirektør kan man på flere områder konsentrere seg om relevante budskap, som toppleder må finne den relevante strategien, og hele tiden utvikle denne, sier hun til Kampanje.

Bentestuen heller kaldt vann i årene på de som tror at en leder i dag kan flyte utelukkende på businessforståelse og økonomikunnskaper. Han mener kommunikasjon blir stadig viktigere. 

- Kommunikative egenskaper er en forutsetning for å være en god leder i dag. Du klarer ikke lede et selskap i dag med suksess uten å være god på storytelling. Og der mener jeg at folk som har en kommunikasjonsbakgrunn har gode forutsetninger for å lykkes. Strategi og endring handler om storytelling. Man kan ikke Excel-e seg frem til suksess, sier han til Kampanje.

Suksesskriteriene
Mjærum og Bentestuen er dermed hjertens enige om at kommunikasjonsforståelse og kunnskap er gode egenskaper å ha med seg over i en mer operasjonell stilling, men dersom et slikt karriere-skifte skal bli vellykket er det også en del forutsetninger som må være oppfylt: Å ha businessforståelse, ha en vilje til å lede samt å forstå merkevaren, er egenskaper de løfter frem.

- Jeg kan for eksempel ikke lede DNB Personmarked uten en lidenskapelig interesse for kreditt. Det er en forutsetning. Jeg kan heller ikke lede personmarked uten å ha en fundamental økonomiforståelse. Da jeg byttet jobb, trodde jeg at jeg skulle begynne å tenke helt annerledes. Men det gjør jeg ikke. Jeg tenker fremdeles kunden først, konkurransekraft, kommunikasjon og kundeopplevelse. Det har ikke endret seg. Men jeg måtte tilegne med kunnskap om enda flere områder og så må jeg har et bredere blikk, sier han.

At man nå har ansvar på en helt annen måte enn tidligere, merkes godt på kroppen, ifølge Mjærum.

- Det største skiftet er nok at blikket blir annerledes fordi man faktisk har ansvaret. Man må være villig til å være ansvarlig hele tiden - døgnet rundt. Og man må kunne ta upopulære beslutninger. Man må ikke være så jålete. Som leder er det viktig at jeg er en del av virksomheten, jeg leverer ikke lenger bare et verktøy, men jeg er virksomheten, sier Mjærum.

- Slutt med silo-tankegang!
For å kvalifisere seg for et opprykk og karriereskifte, er et noen ting en kommunikasjonsleder bør være oppmerksom på. En tankegang der man fremhever sin egen disiplins fortreffelighet, er ikke rette veien å gå, mener de to. 

- Det er en retorikk i byråverdenen som går på at én del av bransjen er viktigere enn andre deler. Innenfor alle kommunikasjonsfagene opplever jeg ofte at kommunikasjonsfolk er opptatt av å bevise at PR er flinkere enn marketing eller vice versa. Har du en slik innstilling, er du ikke klar for å bli leder av en virksomhet. En linjeleder bryr seg ikke om hva det heter, men opptatt av hva det gjør for virksomhetens merkevare. Jeg får ofte spørsmålet hva virker best av PR og marketing? Altså, jeg couldn’t care less. Man må ikke bli så altruistisk opptatt av sitt eget fag at man ikke ser på resultatene, sier Bentestuen.

Han mener PR-byråene i mange tilfeller bygger opp under en slik tankegang.

- Helhetlig merkevareforståelse er avgjørende. Og her er byråene i mange tilfeller den verste fienden. De er mer opptatt av kanalvalg enn resultat. De kommer ikke og sier «jeg ville satset på marketing» eller «jeg ville kjøpt tv-annonser», det kommer du aldri til å høre et PR byrå si. Mange lever i en silo-verden, hvor de betrakter sin kommunikasjonskanal som eneste vei til frelse.. men det er ikke slik man bygger sterke merkevarer, mener Bentestuen.

- Kommunikasjonsfaget har en omdømmeutfordring
En annen som har gått samme veien som Bentestuen og Mjærum er den nye toppsjefen i Coca-Cola Norges, tidligere kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud. På den samme konferansen kunne Rømmerud anbefale kommunikasjonsledere med ambisjoner om å gå inn i operativ ledelse, om å tenke mindre på omdømmet.

- Mange kommunikasjonsledere er for distanserte fra ledelsen. Da blir man derfor oppfattet som en støttefunksjon. De som er gode, blir sett på som integrerte. Mitt beste råd er å tenke utenfor den kommunikasjonsfaglige boksen, og slutte å tenke på omdømmet hele tiden. Som fagfelt er det viktig å kunne forklare bedre hva man gjør. Det er ingen tvil om nå, i 2015, med en så kompleks agenda og så mange kommunikasjonsmessige utfordringer, at det er raskt å komme inn i et uføre. Det er forretningskritisk nesten uansett hvilken sektor du jobber i, sa administrerende direktør Stein Rømmerud i Coca-Cola.

Fra PR til toppleder:

Kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud har mange års erfaring fra PR og kommunikasjonsbransjen, men i fjor tok Rømmerud skrittet helt til topps hos leskedrikkgiganten Coca-Cola Norge.

Rømmerud mente videre at kommunikasjonsbransjen sliter med et inntrykk av at det er en bransje som kun er opptatt av sine egne ting.

- Faget kommunikasjon har en omdømmeutfordring, helt klart. Altfor mye tid og krefter brukes på interne diskusjoner. Det er helt uinteressante sidespor. Byråene har en viktig jobb å gjøre, nemlig å samle seg og dra i samme retning og etterlate et inntrykk av en forretningskritisk fagfunksjon, sier han.

Uvanlig karrierehopp
Hodejeger Gro Møllerstad fortalte fra scenen på Omdømmedagen at hun ikke har hørt om spesielt mange som har gjort det karrierehoppet som Bentestuen, Mjærum og Rømmerud har gjort. Hun mener det ikke er noe som skulle tilsi at ikke flere kommunikatører skulle kunne gjøre det samme.

- For å kunne gå den veien, må man vise at man forstår businessen. Men én fordel som kommunikatører har, er en evne til å ta beslutninger raskt, sier hun.

Spurt om hvorfor hun tror så få kommunikatører har valgt denne veien, svarer Møllerstad at det er ett punkt man ikke kommer utenom i denne diskusjonen

- Man kommer ikke unna kjønnsdimensjonen her. Kommunikasjonsbransjen er en bransje som består av flere kvinner enn menn. Mange styreledere kunne trenge hjelp til å se at det er flinke kommunikasjonsledere der ute. Men å kvalifisere seg for en slik jobb, er det kommunikasjonssjefen selv som må gjøre, sier hun.