INNSIKT

35/68 33/68

Vil ha endring:

Administrerende direktør i Anfo, Jan Morten Drange, mener provisjonsavtalene mellom mediebyråene og mediehusene er en «merkelig konstruksjon». Foto: Anfo

Annonsørtopp stiller seg bak Schibsted-grep: - På høy tid

- Disse avtalene er fra en annen tid, sier Anfo-sjefen om byråprovisjonene Schibsted vil kvitte seg med.

Publisert 02.39 17.10.2023 / Oppdater 02.39 17.10.2023

Dag Robert Jerijervi Journalist

Tidligere i dag kunne Kampanje avsløre at Schibsted vil kaste vrak på provisjonsregimet som har fulgt avtalene mellom mediebyråene og mediehusene i flere tiår. Dette er avtaler som tilgodeser mediebyråene en viss prosent av reklamekjøpene de gjør i mediene.

Schibsted-topp Christian Haneborg bekrefter overfor Kampanje at de har sagt opp provisjonsavtalene de har hatt med mediebyråene og begrunner det med at regimet er blitt utdatert.

- Siden disse ordningene ble etablert, har verden endret seg ganske mye. Nå konkurrerer vi stort sett med internasjonale aktører som ikke betaler mediebyråprovisjon. Det er en tydelig konkurranseulempe, sier Haneborg med henvisning til reklamegiganter som Meta og Google.

Nå står Schibsted i forhandlinger med mediebyråene om nye avtaler som ikke inkluderer byråprovisjoner slik vi kjenner dem.

Les mer: Schibsted sier opp mediebyråavtaler: - En konkurranseulempe

- Disse avtalene er fra en annen tid

Grepet fra Schibsted har vakt en viss oppsikt blant mediebyråene, og lederen av Mediebyråforeningen forteller at hun er overrasket.

- Når Schibsted velger å gå ut av den norske byråavtalen, er det først og fremst annonseprisene til annonsørene som berøres. For oss blir dette da en skjult prisstigning, da de provisjonene som tidligere har gått tilbake til våre kunder, går nå direkte til Schibsted, har Camilla Gåre sagt til Kampanje.

Annonsørenes ansikt utad, Jan Morten Drange, applauderer på sin side avgjørelsen.

- Disse avtalene er fra en annen tid og det er nok på høy tid med en justering. Vi kan ikke opprettholde et system kun fordi det har vært slik før. Det er mye som var annerledes når disse avtalene ble laget. Hverken globale plattformer eller programmatisk annonsering var noe noen hadde hørt om. Det er jo, enten man liker det eller ei, her de store delene av annonsørenes investeringer havner i dag, sier Anfo-sjefen til Kampanje.

- Har disse avtalene vært et gode eller en ulempe for annonsørene?

- Det kan gjerne argumenteres med at det har vært bra for annonsørene å få deler av medieprovisjonene tilbakeført som en form for rabatt. Men uansett hvordan vi snur og vender på dette er det en litt merkelig konstruksjon hvor man returnerer en del av provisjonen til kunden, og en del beholder mediebyrået selv for å holde seg orientert om media.

- Samtidig må vi ha forståelse for at mediebyråene gjør en jobb som de vil ha betalt for. Modellen som nå står for fall, har betalt for deler av den jobben mediebyrået har gjort for kunden. Jeg tror nok tiden er inne for å tenke nye modeller hvor ikke minst transparens vektes høyere. Modellen har vært konserverende for hele bransjen. Altså nok et argument for endring.

- Annonsørene skal ikke være skadelidende

Anfo-sjefen deler ikke bekymringen til Mediebyråforeningen om at dette vil føre til en prisøkning for annonsørene.- Jeg tror det er viktig å isolere de forskjellige elementene her, rett og slett ta en sak om gangen. Selvsagt skal ikke annonsørene komme skadelidende ut av en justering av denne type avtaler. Det er Schibsted veldig klar over. De vet veldig godt hvem som betaler gildet. Det er annonsørene, ikke mediebyråene, sier Drange.

Han venter i spenning på hvilke alternative modeller som kommer på bordet.

- Jeg kan love at dette er noe vi i Anfo kommer til å følge opp veldig tett. Jeg tror jo ellers at Schibsted og mediebyråene vil finne nye løsninger for samarbeid. Der har vi en solid og god tradisjon i vårt hjemlige marked. Anfo er som alltid opptatt av at disse avtalene blir transparente og annonsørvennlige.

Les også