Mediebransjens kamp for å bevare momsfritaket på elektroniske nyhetstjenester fortsetter. Tirsdag stilte administrerende direktør Randi S. Øgrey og styreleder Pål Nedregotten i Mediebedriftenes landsforening (MBL) i Finanskomiteens høring om statsbudsjettet. Målet deres er å overbevise Stortinget om å reversere regjeringens forslag om å avvikle momsfritaket for nyheter i form av levende lyd og bilder.
- Dette forslaget kommer som et sjokk for oss. Vi var ikke forberedt på dette i det hele tatt, sa MBL-sjefen under høringen.
Fritaket har eksistert siden 2016, men ifølge regjeringen er det «kostbart og lite målrettet» og har «gitt uheldige tilpasninger». De mener distributører har brukt fritaket for å redusere momsbelastningen ved salg av kanalpakker der sport og underholdning står vel så sentralt som nyhetsinnhold.
- MBL anerkjenner utfordringen knyttet til TV-distributørenes bruk av fritaket. Disse utilsiktede konsekvensene må løses samtidig som fritaket for elektroniske nyhetstjenester beholdes. Slik blir også provenytapet vesentlig lavere, argumenterte Nedregotten.
En avvikling av fritaket kan frigjøre over en halv milliard kroner i statsbudsjettet for 2023 ifølge anslag Finansdepartementet har gjort. Under høringen tirsdag hevdet MBL-toppene at kun en fjerdedel av disse midlene har kommet redaktørstyrte mediers egen nyhetsproduksjon til gode.
- I tillegg kommer aktører som Viaplay, som baserer seg på utenlandske nyhetstjenester. Vi tror dette kan løses ved å gå tilbake til formålet med momsfritaket og se på hvordan vi kan gjøre justeringer sånn at fritaket kan videreføres uten utilsiktede konsekvenser, sa Øgrey til komiteens medlemmer.
Les mer: Medietopper starter lobbykampen for å redde momsmillioner - deler av potten kan allerede være tapt
