Hvordan kan man hente inn et frivillig, informert og aktivt samtykke til innsamling av brukerdata i digitale tjenester? Holder det at brukerne har gitt tillatelse til bruk av informasjonskapsler, også kjent som cookies, i nettleserinnstillingene sine? Nei, mener Datatilsynet, som advarer mot en slik tolkning i Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til ny ekomlov, som nylig har vært ute på høring.
I paragraf 3-7 i forslaget til ny ekomlov, heter det at et samtykke skal være gitt «frivillig, spesifikk, informert og utvetydig». I merknadene til lovforslaget, kommer det frem at kravet vil anses som oppfylt dersom sluttbrukeren benytter en teknisk innstilling i nettleseren eller en tilsvarende løsning.
En slik tolkning vil være med på å videreføre dagens praksis i Norge, hvor valget blir tatt for oss, mener juridisk rådgicer Kristian Bygnes i Datatilsynet. Han viser til at den norske praksisen skiller seg fra resten av Europa, der samtykket i stor grad hentes inn via ulike samtykkebokser som møter brukerne på ulike nettsteder og i apper.
En innstilling i nettleseren som regulerer plassering av tredjepartsdata eller andre sporingsteknologier, oppfyller ikke kravene til samtykke slik det praktiseres i EØS-landene, ifølge Datatilsynet.
- Vårt mål er at folk skal kunne ta egne valg, og at man selv skal kunne velge om man vil bli sporet eller ikke, sier Bygnes.
